Mønsterplanen 1974, s. 25 (skann 27)

Lærestoff Retningsgivende rammeplan. Mønsterplanen er en retningsgivende rammeplan. At den er retningsgivende, betyr at den forsøker å realisere de mål og intensjoner som loven og dens forarbeider har gitt for grunnskolens undervisning. At den er en rammeplan, vil si at det stoff den presenterer, ikke må oppfattes som et obligatorisk minimum som alle må gjennomgå. På barnetrinnet må selve stoffmengden avpasses etter det timetall de enkelte fag far. Det blir derfor nødvendig å gjøre et utvalg av det stoffet som fagplanene setter opp. Også på ungdomstrinnet er stoffmengden så stor at et utvalg vil være påkrevd. Det må videre være adgang til å velge stoff som ikke er tatt med i fagplanene, men som en mener er viktig i det pedagogiske arbeid. I en særstilling står valgfagene på 8. og 9. trinn, der det i stor utstrekning vil være formålstjenlig å velge stoff på relativt fritt grunnlag. Årsplanene i de forskjellige fagplaner er rammeplaner, og fordelingen av stoffet på de forskjellige årstrinn er å oppfatte som forslag. Lokale variasjoner i stoffutvalget. I enkelte fag vil en kunne velge stoff ut fra lokale forutsetninger. Skolens omgivelser og det nære lokalmiljø vil i mange tilfeller gi klart fortrinn for noe stoff i forhold til annet. Enten en ønsker å utnytte det som er kjent for elevene, eller en vil orientere om mer fremmedartede forhold, vil dette kunne føre til store variasjoner i stoffutvalget fra sted til sted. Ajourføring av lærestoffet. Samtidig som kunnskapsmengden øker stadig raskere, foregår det en stadig sterkere nyvurdering av tidligere tiders vurderinger og innsikt både når det gjelder betydning og pålitelighet. Ajourføring av lærestoffet blir derfor en viktig oppgave når det gjelder læreplaner, lærebøker og den enkelte lærers undervisning. I denne sammenheng må en spesielt være på vakt mot økning av den totale stoffmengde og dermed elevenes samlede arbeidsbyrde. Den enkelte lærer må velge. Innenfor de rammer som fagplanene setter, er det den enkelte lærers ansvar å velge stoff, arbeidsmåter og hjelpemidler. Særlig gjelder dette ved emneundervisning. Læreren må likevel ikke være bundet bare til stoff som er nevnt i fagplanene. Han kan også supplere det med annet stoff. Tilvalg av lærestoff må være i samsvar med skolens mål og mønsterplanens forutsetninger. Det vil ofte være rasjonelt og utbytterikt at grupper av lærere samarbeider om valg av lærestoff. Langtidsplan og spontanvalg. Valg av stoff vil måtte inngå som et naturlig ledd i års- og periodeplanleggingen. I enkelte tilfeller kan læreren også med fordel gjøre mer spontane valg på kortere sikt når en aktuell situasjon tilsier det. Det er

Mønsterplanen 1974 s. 25 skann 27

Siter