254
Likeledes omtales naturvett med vekt på
kunnskap om ferdsel på is, på fjellet, ved
sjøen osv.
Om lærestoffet for 7.-9. klassetrinn
De fleste elever i ungdomsskolen gjennomgår
pubertetsforandringer. Elevenes oppmerksomhet
blir rettet mot egen kropp,
fordi store forandringer finner sted.
På dette alderstrinnet er elevene ofte
interessert i forhold som kan virke stimulerende
på den kroppslige utvikling i positiv
retning, og det er nødvendig at den enkelte
elev oppfatter emner og aktiviteter som
meningsfylt for seg. Den praktiske virksomhet
bør kombineres med teoretisk lærestoff
om hygiene, helse- og treningslære, og om
menneskets plass i hele livssammenhengen.
Pubertetsalderen er en gunstig tid for
utvikling av kroppslige egenskaper som utholdenhet,
styrke og bevegelighet. Det bør
derfor legges stor vekt på grunntrening i
ungdomsskolen.
De grunnleggende aktiviteter videreføres
på ungdomstrinnet. Arbeidet med dramaog
rytmeaktiviteter utvides etter hvert. Det
samme gjelder lagspill og individuelle ballspill.
En legger nå mer vekt på teknikk,
taktikk og regler.
Av emner og aktiviteter for øvrig kan
nevnes :
Friidrett :
Løp på bane og i terreng, stafett, hopp, kast.
Orientering :
Kart og kompass, inne og i terrenget. Ulike
former for orientering.
Ski:
Løype- og svingteknikk, hopping og lekøvinger.
Skøyter:
Lekøvinger og tekniske øvinger. Grunnleggende
prinsipper for kunstløp, lagspill og
hurtigløp.
Svømming :
Videre øving.
Teori :
Gis i tilknytning til praktisk arbeid i kroppsøving
og andre fag. Bevegelseslære og arbeidsteknikk.
Treningslære. Trening og
helse. Ernæring. Kjennskap til idrettsorganisasjonene.
Livredning. Fjellsikring. Førstehjelp.
Naturvern.
En del elever på dette alderstrinnet får
etter hvert mindre lyst til å bevege seg. En
må prøve å komme slike elever i møte på en
taktfull måte ved individualisert undervisning
med interessevekkende arbeidsformer.
I mange tilfeller vil den spontane gleden
ved dramatisering og bevegelse til musikk
og rytme kunne være noe å bygge på.
Planen og den enkelte elev.
Når det gjelder de grunnleggende aktiviteter
på samtlige klassetrinn i grunnskolen, må
en ta sikte på å gi elevene anledning til å
øve, utfolde seg og høste allsidig bevegelseserfaring.
Dette gjelder også idrettsaktiviteter,
ikke bare grunnleggende bevegelsesopplæring
og grunntrening. Øvinger, emner og
aktiviteter blir behandlet gjentatte ganger
i skoletiden, og da i en naturlig progresjon.
Oppgavene må være tilpasset elevenes
behov og yteevne. Den enkelte elev må få
følelse av å lykkes i sitt arbeid i kroppsøvingsfaget.
En bør også gi impulser og kunnskaper
slik at elevene blir oppmuntret til å fortsette
med idrett og friluftsliv på egen hånd etter
at de har gått ut av skolen.
VEILEDENDE ARBEIDSPLANER
Kroppsøvingsplanen skal være et retningsgivende
program for fysisk fostring i grunnskolen.
Det er en forutsetning at de som skal bruke
planen, forstår å vurdere den aktuelle undervisningssituasjon
og er innstilt på å tilpasse
planen etter de lokale forhold.
Sammensetningen av klasser og grupper
i kroppsøving spiller en stor rolle for organiseringen
av arbeidet. En vil i norske skoler
kunne regne med stor variasjon i undervisningssituasjonen
: ett eller flere årskull i samme
klasse, jenter og gutter samlet eller atskilt,
ulike ferdighetsnivåer, ulike interesser
og stimulanser i miljøet osv.
Undervisningen legges opp med tanke på
å komme den enkelte elevs behov i møte.
Når en bruker planens anvisninger for de
enkelte disipliner, er det uomgjengelig nødvendig
først og fremst å ta hensyn til den
enkelte elevs egenart, ferdighetsnivå og yteevne.Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket
Siter
Læreplanatlas. «Mønsterplanen 1974, s. 254». Versjon 2026-09-28. /planer/m74/m74-komplett/s/256/