Mønsterplanen 1974, s. 248 (skann 250)

248 figurer, eller kanskje som materiale til dekorativt bilde i korridoren. Fellesarbeid. Veving: Tråder som går i ulike retninger, og som griper inn i hverandre så de til sammen blir til et nytt stoff, en flate. Elevene prøver seg fram til mønstervirkninger og stoffstruktur: Én tråd om gangen, flere tråder om gangen. Godt utvalg i farger og materialer: Tykt garn, filler, hyssing, snorer, strå 0.1. Bordskåner satt sammen av maskinhøvlede furulister. Vektlegging: Å føye sammen delene så formen blir vakker. Serveringsbrett, av ferdighøvlet furu i lister og smekre dimensjoner. Sammensetning er hovedsak, og framheves : Synlige skruer, metall- eller trenagler. Eller innfelling, liming. Drøfting på grunnlag av skisser og materialforsøk. Metallskulptur : Byggelek med biter av tynt jernblikk eller sink. To elever sammen lodder. Tilsvarende byggelek med trebiter. 7—9. klassetrinn. M aske binding : Videreføring av hekling og strikking. Mønstereksperimenter, med tanke på å øke forståelsen for hvordan mønstervirkninger kan oppnås ved hjelp av grunnteknikker. Formeksperimenter : Endre formen på en flate, gjøre den smalere, bredere, videre. De formene og fargene som slik eksperimenteres fram, kan eleven kanskje så bruke og lage en ting, til hygge eller nytte. Vev: Problemstilling som på 4.-6. klassetrinn. Etter hvert mer bevisst arbeid med stoffstruktur, material- og fargevirkning. Flere vevtyper. Rikelig fargeutvalg i hensiktsmessige materialer. Bevisst oppbygging i bilde eller skulptur, ordning av formelementer til et planlagt hele. Også nonfigurativ bildebygging. Eller et bilde hvor motivet oppfordrer til geometrisk oppbygging: «Loftsvindu-utsikt over gammel by». Lysholder av stangjern. Bitene klinkes i tydelige sammenføyninger. Konstruksjonen poengteres. Papirkonstruksjon: Papirskinner sammenføyes med hurtigtørrende lim til dristig tårnkonstruksjon. Arbeid i tomannslag. Foto: Motivvalg. Bildekomposisjon. Utsnitt og avmasking. Lys og skygge endrer komposisjonen. Påvirkningsmuligheter ved framkalling og forstørring. Funksjon er ledetanke i de følgende eksemplene : Hva skal tingen brukes til ? Hva kan den da lages av, og hvordan bør den utformes for å bli mest mulig brukbar ? 4.-6. klassetrinn. Klær, særlig aktuelt fra 6. kl. Sydd av bomullstøy e. 1. Forkle, tørkle, skjørt, tunika, kjole i moteriktige fasonger. Stoff i forskjellige farger. Eleven velger etter egen smak, og med tanke på andre klær som skal passe til, og tegner utkast til fasong. Forslaget drøftes, og læreren hjelper eleven til å finne fram til forenklinger, så oppgaven ikke blir for vanskelig teknisk. Elevene tar mål av hverandre, og får litt kjennskap til mønsterforming. Eks. : Hvordan få til vidde i et skjørt? Hvordan få et flatt stoff til å danne form med plass til noe inni ? Gruppeinndelingen skal ikke foretas etter kjønn. Innenfor en gruppe vil det alltid være slik at elever undervises i mindre grupper eller individuelt. Mens noen syr klær, kan andre feks. arbeide med knytting eller veving. En slik arbeidsordning vil ofte by på fordeler, fordi ikke alle elevene samtidig er i gang med arbeid som krever plass ved symaskin. I hekling, hakking, strikking (se Konstruksjon) : Luer, skjerf, vesker. Garn i mange farger. Elevene vurderer farger ut fra hensyn til tilbehør, og tilpasser form og størrelse. I veving: Slips, hårband, belter, vesker. Garn av god kvalitet, rikt fargeutvalg. Elevene prøver seg fram til størrelse, fasong, farge, mønstervirkning (se Konstruksjon). Bord og måltid: Noe til å sette lys i, av tre eller brent leire. Bordskåner: Hvilke materialer isolerer godt? Frokostbrikker, skjærefjøl, av furu kjøpt ferdighøvlet i høvelige tykkelser. Ulik utforming, kanskje kantdekor. Serveringsbrett. Blåveisbeger, brent og lakkert leire, med tekstilbrikke under. Eggevarmer som første mønsterforming :

Mønsterplanen 1974 s. 248 skann 250

Siter