Mønsterplanen 1974, s. 247 (skann 249)

247 og det improviseres over et tema som er blitt aktuelt innenfor et emneområde eller fag. Gjerne også mime. 2. Forberedt, men bare enkle, antydende kulisser og kostymer, laget eller omsydd til formålet. Lysbildeserie, tegnet for balloptikon, skrifteller småbildeprosjektør. Transparente farger for gjennomfallende lys. Kombineres med muntlig framføring. 7.-9. klassetrinn. Montasjeprogram («feature») hvor et emne framføres gjennom mange midler: Vegg- Oppfinnsomhet plansjer og utstilte bilder og fotos, lysbilder og film, musikk og lydeffekter, mime, poesi, prosakommentar, alt i vekslende samspill. Teater: Kulisser snekres og males, kostymer planlegges og sys, gjerne brukte materialer og avlagt tøy. Elevgruppe som sikter mot en oppføring. Film (super 8) planlegges og tas opp av elevgruppe. Som ledd i filmstudium : 1 . Filmen som kunstart (filmklubb) . 2. Teknisk studium (foto og film). er ideal overalt i forming. Men noen oppgaveområder er kanskje særskilt utfordrende i så måte. og gir liten friksjon, og kan lages av våre materialer. 4.-6. klassetrinn. Spill: Nye spill finnes opp, og det lages spilleregler. Antrekk til kostymefest på skolen. Alle skal ha selvkomponert og selvlaget drakt. Avlagte klær, kasserte gardiner, hatter 0.1. hentes fram. Elevene velger og vraker, klipper og boltrer seg i ukonvensjonell søm. 1. Tilfeldighetsspill, av terning- eller lykkehjultypen. 2. Dyktighetsspill, hvor omtanke eller behendighet belønnes med poeng. Eks.: Kulespill, hvor en klinkekule skal bringes til å følge en vanskelig bane for å gi poeng. Bare dette er gitt som utgangspunkt, resten finnes opp. Potettrykk på nye måter. Utgangspunkt : Potetbit setter merke etter seg, fordypning eller fargeavtrykk. Resten skal finnes opp. Underlagstrykk: Rimelige og urimelige ting er lagt fram, og flere er tilgjengelige, f.eks. mange papirtyper og fargetyper, papp, metallbiter, fliser, blondegardiner, hyssing, leire, glassplate. Mekanisk leketøy, f. eks. motorbåt, med propell eller skovlhjul drevet av strikkmotor eller gammelt urverk. Gjerne gruppearbeid. Matérialtilf anget utløser oppfinnsomhet: Foran marked i skolemusikken gjør vi en ekstra innsats og samler inn reste- og naturmaterialer, tøy, skinn, garn, metallbiter, hyssing, ledning, røtter, skjell osv. - Hvilke muligheter fins i materialene? Hyggeting og nytteting. Lek med tråd: Tråden spent fast i ramme, eller viklet over farget finérplate eller kartong. Lage mønster av trådene, vikle tråder i flere retninger, veve trådene inn i hverandre enkelte steder, brodere inn andre tråder på ulike måter eller knyte fast tråder, filler, putte inn ulldotter, biter av tre og metall, halm osv. Det må være adgang til ulike sammenbindingsmidler og nødvendig verktøy. Forutsetning: Raust utvalg av materialer, tråd og garn i ulike tykkelser og farger, tau, metalltråder, filler, knapper og mange slags naturmaterialer. 7.-9. klassetrinn. Værhane: Finnes opp: Lager, som er stødig Konstruksjon. Gleden ved å bygge, ved å se form vokse fram, kan være så sterk at bruksformål eller uttrykkshensikt kommer i annen rekke. Det begynner alt med barnet i lekegrinda som stabler lekeklosser på hverandre, og ender med den erfarne kunstneren som konstruerer et nonfigurativt bilde. 4.-6. klassetrinn. flate? Kan flaten bli sirkelformet? Eller firkantet? Maskebinding : Barna oppmuntres til å prøve seg fram for å finne ut hvordan masker kan bli til sammenhengende stoff. Eks. : Hekling, utgangspunkt i luftmasker. Hvordan fa til en Elevene eksperimenterer og får gjerne mange slags krummelurer i garn. Disse brukes til

Mønsterplanen 1974 s. 247 skann 249

Siter