Mønsterplanen 1974, s. 246 (skann 248)

246 Emne. Formingsaktiviteter kan samordnes omkring et emne, og munner da gjerne til slutt ut i en eller annen form for utstilling eller presentasjon. 4.-6. klassetrinn. Samme motiv i mange uttrykksformer og materialer. Lærerne samler klassen til felles motivering/innføring i et emne som høver til arbeid innenfor forskjellige formingsområder. Deretter velger elevene enkeltvis eller i grupper arbeidssted, materiale og framstillingsform. Avsluttes med felles utstilling. Eks. : «Fugl». Forutsetning: At elevene allerede er fortrolige med mange materialer og framgangsmåter. Jul er felles motivområde for aktiviteter som julepynt, juleløper, julekort. Dramatisk virksomhet : Julespill. Maling, applikasjon med motiv fra juleevangeliet. Afrika, som emne. Timer fra alle eller de fleste fag brukes i en periode til et integrert opplegg. (Se avsnittene Lærersamarbeid og Gruppedeling.) Det begynner med motivering og informasjon, som også omfatter påpeking av muligheter for skapende arbeid. Men formingsmuligheter og -behov oppstår især underveis, etter som en gjennom studier får større kjennskap til emnet. Ideene kommer dels fra lærere og dels fra elever. Afrikanske dyr i ulike materialer og fantasifulle utforminger, groteske papirposemasker, dekorative framstillinger av «Urskog», «Orkide», «Tropefisk». Smykker, tekstiltrykk. Saklig framstilling av arbeidslivet: Kokospalmen, gruvearbeid, fiske. Negerlandsbyen. Inspirasjon : Afrikansk kunst, musikk, eventyr, sang. Arbeidet avsluttes med presentasjon — gjerne utstilling og framføringer av ulike slag. 7—9. klassetrinn. Grafikk: I stedet for å behandle ulike grafiske metoder isolert kan en ta for seg grafikken under ett og behandle den fra ulike synspunkter over et lengre tidsrom. Hva er grafikk ? Hvilke materialer og teknikker er blitt brukt gjennom tidene? Hvilke grafiske metoder brukes i vår tid ? (Museumsbesøk, utstillinger.) Edvard Munch. John Savio. Hvilke grafiske metoder kan klassen, gruppen, utføre? Festbordet til foreldrefesten som felles motivering og utgangspunkt: Løper, brikker, servietter, serviettring. Lysholder. Blomsterbeger. Keramikk : Leire bygd av ringer eller plater skåret med streng eller kjevlet. Invitasjons-, bord- og menykort. Blomsteroppsats. Samme motiv følges gjennom en serie oppgaver. Eks. : «Fisk». Saklig innledning, arbeidsbok om fiske som næringsvei. Deretter som fellesarbeid : Veggdekorasjon med fiskemotiv, glasserte keramikkplater. Fisk stilisert til dekor: Tekstiltrykk, svipennstempling i tre, punsling eller etsing i metall. Eksempler på dekorativ kunst med stiliserte naturmotiver. Vår tid: Naturverninspirert arbeidsområde som munner ut i montasjeprogram med appell. Inspirasjon: Eksempler fra sosialt engasjert kunst. Innrede skolen: Übenyttet rom (loft, kjeller) innredes til fritids- eller klubblokale. Planlegging av interiøret. Hva kan nås med begrensede økonomiske midler? Rimelige materialer, maling og tekstiler. Kanskje gamle ting som kan tilpasses og pusses opp. Utsmykning. Blomster. Beslektet oppgave : Ansvar for ominnredning av klassens undervisningsrom, så interiøret kan tilpasses nye behov. Eller: Innredningshjelp til klasse med yngre elever. Dramatisk virksomhet er også uttrykk, men ikke bare visuelt uttrykk. Flere virkemidler kommer med, som bevegelse, handling og lyd. 4.-6. klassetrinn. eller på et foreldremøte. Planlagt handlingsrekke, men improviserte replikker. Dokketeater, spilt på dokketeaterscene. Hanskedokker, med stoff- eller pappmasjéhode. Drakt, gjerne sydd av avlagt tøy hjemmefra. Spontane korte episoder for klassen, og større oppføringer for yngre barn, for hele skolen, Dramatisk virksomhet. 1. Spontant: Fra «kostymegarderobe» av avlagt tøy hentes karakteriserende plagg,

Mønsterplanen 1974 s. 246 skann 248

Siter