Mønsterplanen 1974, s. 243 (skann 245)

243 7. Brikke til bord eller brett. Tekstil med sting til pynt. 8. Male og dekorere permer til emnehefter og varebind til bøker. Reste- og naturmaterialer: Elevene hjelper til med å samle. (Vær varsom, vern om skogen !) Bark, kongler, røtter, mose, stein, skjell. Rester av trematerialer, tøy, skinn, garn, ledninger, emballasje, stry. Materialene kan i seg selv gi ideer: En boks kan bli kropp, og den kapselen en hatt. Eller det gis en oppgave: «Det rusler og tusler, det rasler og tasler.» Knyttes til eventyr eller emnet «skogen» i heimstadlære. Folkediktning og folkekunst. Theodor Kittelsen. Kan tas som gruppearbeid. Dramatisk virksomhet. Julekrybbe : Malte pappkulisser, figurer i ensfarget plastilin påkledd tøybiter festet med knappenåler. Juletrepynt, kan den lages i skapende virksomhet? Eksempel : Stjerne kan bli riktig på utallige måter, av mange slags fargerike eller glitrende materialer. Korg: Noe som henger og har plass til noe inni. Da behøver den ikke lages etter oppskrift. Men den bør nok pyntes når den skal på juletreet. N Julegaver kan være enkle bruksting og litt av hvert annet: 1 . Potettrykk på papirservietter. 2. Blomstervasebrikke, dekorert med trykk eller fiberpenn. 3. Dekorert sponplate, underlag for varme ting. 4. Kalenderbakstykke. 5. Blomsterholder i brent leire. 6. Lysestake, brent leire. Dekorert med vannfarger. 7. Bokmerke, tekstil med dekor. 8. Leirefigur, brent. 9. Bilde, malt, applikert eller brodert i frisøm. 10. En rund og rød og rar liten nisse. Tykt ullgarn. Masketeknikk. ll.Månemann eller trollkjerring. Restematerialer. 12. Veske til Lillesøsters dokke. Vev. Masketeknikk. 13. Brevåpner, nålehus, smykker. Filing, boring i horn og bein. Boligområder, miljø- og naturvern, knyttet til disse emnene i heimstadlære. Et tenkt område skal bebygges, kanskje til et bestemt antall familier. Boligtyper. Blokk, rekkehus, enebolig? Plassering. Trær, busker, naturlige fjellknauser som bør bevares? Hensyn til terreng, natur, solretning, utsikt, trafikksikkerhet, plass for lek og uteliv. Passende farge på huset. Melkekartonger, isopor, treklosser, maling, lim, på en stor eller flere mindre plater eller i sandkasser. Leire, mose, steiner og annet til terreng. Dramatisk virksomhet : Veggtavla brukes som bakgrunnskulisse, malt med farget tavlekritt. Juleevangeliet dramatiseres. Kle seg ut: Avlagt voksent tøy hjemmefra brukt fabulerende og uten forhåndsplanlegging. Dokketeater. 1 . Spontan dramatisk virksomhet med plastilinfigurer i sandkassen. 2. Papirdokker (fingerdokker, hempedokker) dramatiserer situasjonen «I butikken» (heimstadlære). Det spilles åpent på bordet. 3. Eventyr, spilt i teater laget av TV-kartong. Dokker tråklesydd av gammelt tøy. Enda enklere dokke, med hode av potet eller nylonstrømpe. Spillet planlegges som en handlingsrekke. Replikkene kommer siden spontant, under framføringen. Sandkassearbeid kan også foregå i små sandkasser, f.eks. plasttrau, fiskekasser. Bare trefire elever i arbeid om hver kasse. 1. Samme emnet framstilles av alle gruppene, men på ulik måte. 2. Emnet er så vidt at hver gruppe tar sin del. Alle sandkassene danner så utstilling, og sammen illustrerer de hele emnet. Teknisk : Ganske lite tapetlim-vann i sanden, så raser den ikke sammen etter tørking. Hold sanden rein, så kan den brukes i årevis. Innrede, ordne i klasserommet : Samtale i klassen om forbedringer. Læreren antyder muligheter, men uten å gi løsninger: Kan pulter flyttes, skap snus, hyller lages eller lånes, hvordan far vi materialer, kan vi låne innredningsting vi trenger (bord, teppe, forheng) ? Farger og dekorasjoner. Potteplanter. Grupper og enkeltelever påtar seg oppdrag og ansvarsområder. Drøftingen kan føres videre på et foreldremøte for klassen. Lage utstilling. 1 . Av formingsarbeidene til hele klassen. Og- så demontere.

Mønsterplanen 1974 s. 243 skann 245

Siter