SKARD English

Mønsterplanen 1974 s. 241 skann 243

241 ++ O Restematerialer og kutt fra fabrikk eller byggeplass ++ + Spiker i mange dimensjoner fra 3" og nedover Skruer i de vanligste dimensjoner O~\- -\- Stangjern i ulike profiler og dimensjoner, og i håndterbare lengder -f- -f- -f Metallfolie, aluminium, kopper, kanskje messing OO+ Messing og koppertråd ++ + Metallrester og skrap, fra f. eks. verksteder og bygg VURDERING Ved vurderingen skal en følge de retningslinjene som er gitt i kapitlet Vurdering i mønsterplanens generelle del. Vurderingen tar utgangspunkt i skolens generelle målsetting, fagets spesielle målsetting og elevens forutsetninger på fagområdet, og en må ta hensyn til de undervisningsmetoder og arbeidsformer som er nyttet. Ved vurdering av elevens arbeidsevne i et fag må en ta i betraktning elevens kjennskap til og ferdighet i å utnytte fagets hjelpemidler, evne til selvstendig arbeid og til arbeid i grupper. Det er ikke nok at læreren vurderer elevenes arbeidsmåte og resultatene av deres arbeid, like viktig er det at elevene får øving i selv å vurdere. Den enkelte elevs arbeid må vurderes med jevne mellomrom, både for å stimulere interessen for faget og for å gi rettledning for videre arbeid. Et avsluttet arbeid må vurderes snarest mulig. Ved vurderingen innenfor formingsfaget må det tas tid til felles drøftinger med elevene ved utstillinger av elevenes egne arbeider og ved andre utstillinger. Læreren bør oppmuntre elevene til selv å vurdere kvaliteten i arbeidene, og til å legge fram sitt syn i drøfting med andre. Slike drøftinger kan føre til større respekt for andres oppfatning og arbeid. Under drøftingene må en ta hensyn til at noen elever er visuelle og saklige i framstillingsformen, andre sterkere følelsesmessig engasjert. Andre igjen kan være mest opptatt av de dekorative mulighetene ved en oppgave. 16. Mønsterplan. Bm VEILEDENDE ARBEIDSPLAN Denne plan gir praktiske eksempler på arbeidsoppgaver for alle opplæringstrinn. Den tar sikte på å anskueliggjøre og konkretisere undervisningen etter fagets mål. Eksemplene passer ikke uten videre for alle lærere og alle elever, de kan til dels være motepreget og altså hurtig foreldes. De gir også et übalansert bilde. Maling er for eksempel viktigere enn andre bildeformingsmidler, men er ikke i eksempelsamlingen blitt gjentatt så mange ganger som den dermed skulle ha fortjent. 1.-3. klassetrinn Male, i stort format, med temperablokk og tykk pensel. Motiv: «Meg selv.» Kan du male deg selv så stor at du nesten vokser ut av arket? «Baker Hansens epletre.» Læreren hjelper elevene til å forenkle oppgaven ved gjennom samtale om eplehagen til baker Hansen å stanse opp ved ett tre, det største, med de aller deiligste, saftigste, mest fargerike eplene på. Den samme framgangsmåten kan brukes i forbindelse med emnet «Hønsegården». Vi finner fram til hanefar som er stor og stolt og kry, fordi han har halefjør med så utrolig mange fine farger i. For samiske elever vil det være naturlig å velge motiver som f. eks.: Vi gjeter rein. Vi skjærer sennegras. Rypefangst. Fisketur. Eventyr: Barna samles i ring om læreren, som forteller. Materiell ligger ferdig på arbeidsbordene. Eventyret bør kunne innby til tydelige visuelle fantasibilder, og det bør være slik at ett eller noen fa vesener trer tydelig fram av handlingen, slik at det er naturlig for barna å fortelle om dem. (Eventyr med rikt persongalleri høver bedre for forming med andre materialer, eller til gruppearbeid i maling, der hver elev lager sin person.) Ekspressiv maling, dramatisk følelsesuttrykk. Gud sa: «Bli lys!» I forbindelse med emnet «Skapelsen». Samtale og undring over hvilken livgivende kraft sola har, og om hvor goldt det ville vært på jorda uten sol. Dramatisk fortelling om hvordan lyset sprengte seg fram gjennom mørket. Utgangspunkt: Bibelens beretning. Store ark, tykke pensler, rikelig med gode malefarger. Alt på plass på forhånd. Bibelhistoriebok og heimstadlærebok, tegnekonsept A4-format. Det kan brukes vokskritt, som er mykt uten å smitte av, eller store fiberpenner. Bildet, ofte med litt tekst, ++ + Verdiløse materialer, f. eks. brukt emballasje ++ + Fiberplater, gjerne kjøpt som av- kutt ++ O Isolerplast (Isopor) O+ + Jernplater, jernblikk, sink, alu- minium OO + Messing, kopper, litt tinn O+ + Jerntråd, tykk ++ + Jerntråd, forskjellige tykkelser
Skann 243 av Mønsterplanen 1974
Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket

Siter

Læreplanatlas. «Mønsterplanen 1974, s. 241». Versjon 2026-09-28. /planer/m74/m74-komplett/s/243/