Mønsterplanen 1974, s. 238 (skann 240)

238 En teknisk vanskelighet kan også være engasjerende, særlig for eldre elever. Det uløste problemet blir utgangspunkt for gransking og prøving. Iblant kommer barnet til skolen og har bruk for noe : brett for fuglene utenfor stuevinduet, skjerf til den blå kåpa, bokhylle over senga. Da må læreren vurdere : Makter en elev i den alderen å lage bokhylle uten hjelp? Han ønsker seg hylle, men hvor verdifull kan selve aktiviteten bli? Ofte vil den ene elevens ønske smitte, så læreren kan drøfte oppgaven med en hel gruppe elever samtidig. Utgangspunktet er ønsket om å lage noe til å sette egne bøker i. Elevene har ulike behov, og i skisse klargjør de dem. Tilgjengelige materialer undersøkes, og sammensettingsproblemene drøftes. Læreren hjelper samtalen framover i retning av løsninger, men uten å gi svar han mener elevene selv kan finne, og uten å vurdere på deres vegne. Derimot gir han tekniske råd og opplysninger der det kan gi elevene bedre formingsmuligheter. Dersom nå ideen ikke kommer fra barnet, men fra læreren, kan resultatet for gruppen likevel bli omtrent det samme. Hvis forslaget ligger innenfor et naturlig interessefelt, og hvis presentasjonen er vellykket, vil elevene ta det opp som sitt eget, men med tilpasninger og unntak etter hver enkelts behov og ønske. Bokhylleoppgaven er kanskje ikke alltid pedagogisk sett så hensiktsmessig at læreren selv uten videre ville velge å foreslå den. Unntatt kanskje i en sosial sammenheng: Gruppen eller klassen trenger hylle for lesekroken i klasserommet. Der har vi fått inn tilleggsverdier: samarbeid, og ansvar for noe også andre får nytte av. — Miljøformingen føres videre: malt sponplate som vegg for lesekroken, pute til stolen, dekorerte gardiner og fortrekk, duk til bordet, bilder og stas til vegger og korridorer. Blomster arrangeres og stelles, små utstillinger ordnes. Inndeling i grupper. Alle elever må i hovedtrekkene få samme undervisningstilbud i forming. Jenter og gutter gis samme erfaringsmuligheter innenfor de tre materialområdene tegne-, tekstilog sløydaktiviteter. De vil da gradvis siden ha bakgrunn for å kunne velge faglig fordyping mer etter interesser enn etter et tradisjonelt kjønnsrollemønster. Det er da helt i samsvar med denne planen om en gruppe jenter i ungdomsskolen i en periode velger å lage klær til seg selv. Forutsetningen er bare at selve aktiviteten, framgangsmåten, blir i pakt med planens mål. Det kan være en fordel at formingstimene legges til samme tid på hovedtimeplanen for to eller flere klasser. Dette kan gi muligheter for større variasjon i undervisningsopplegget, noe som igjen gir elevene flere tilbud å velge mellom. Ved større skoler kan gruppedelingen baseres på flere parallellklasser. Ved mindre skoler kan grupper dannes på grunnlag av et par klassetrinn. Dette gjelder også for forming som valgfag. Under forutsetning av at planens intensjon følges, bør den enkelte skole ha frihet til å legge opp sitt eget organisasjonsmønster, alt etter romforhold og lærersituasjon, f.eks. slik: 1. Gruppene veksler mellom forskjellige formingsområder i faste perioder gjennom hele året. Dette kan være særlig aktuelt på 4.-5. klassetrinn. 2. Gruppene veksler mellom forskjellige formingsområder en del av året. Deretter velger elevene ett område som arbeidsfelt resten av skoleåret. Vekslingen kan også foregå gradvis gjennom skoleåret, ved at to og to elever innbyrdes bytter plass. Da vil arbeidsgruppene på hver avdeling holdes på riktig størrelse, og elevenes personlige kartotekkort sikrer kontroll. Dette er særlig aktuelt fra 5.-6. klassetrinn. 3. Periodevis kan det være naturlig å oppløse grensene mellom flere, kanskje de fleste av skolens fag. Lærerne samler elevene til felles innføring/motivering i et omfattende emneområde. Elevene arbeider videre med stoffet, og reagerer på det, opplever det, gjennom ulike former for skapende aktivitet. Lærersamarbeid. Undervisningen i forming vil ofte bli gitt av to eller flere lærere. Hver av disse kan med sin utdanning kanskje dekke hele undervisningsområdet. Lærerne kan også ha ulike forutsetninger på de forskjellige områdene innen forming. Et samarbeid etter følgende alternative mønstre kan da tenkes: 1 . Den ene læreren har særlig innsikt innenfor tekstilforming, den andre innenfor forming med tre og metall, mens begge kan ta tegnepreget forming. Det er da naturlig å la lærerne nytte sine muligheter slik at den ene gir tilbud i tekstile materialer, den andre i tre og metall, mens de gjerne veksler i tegnepreget forming. 2. Lærerne utfyller hverandre godt, men begge har liten innsikt på et spesielt område som kan være verdifullt ut fra et formingssynspunkt. Dersom det ved skolen fins en tredje lærer som kan påta seg denne undervisningen, bør en ved

Mønsterplanen 1974 s. 238 skann 240

Siter