237
Ansvaret for miljøet begynner i de nære
omgivelser, klasserommet og skolen: Hva
kan vi gjøre for at det skal bli vakrere omkring
oss? Ansvaret utvides: Kan vi gjøre
noe hjemme, i byen vår, i bygda vår? Hvordan
kan vi i det hele best delta i miljø- og
naturvern ?
Elevene må gis høve til å oppdage og
glede seg over farger og formsammenheng
i naturen.
Formingsundervisningen bør også ta
sikte på å øve opp kritisk sans overfor den
daglige bildeflommen fra bøker, blad og
reklame, film og fjernsyn. Elevene drøfter
og vurderer bildet som budskap og informasjon,
og oppøver en selvstendig holdning
overfor inntrykkene.
Elevenes innsikt og ferdigheter må utvides
målbevisst og gradvis gjennom:
1.-3. klassetrinn
- tegning, maling, fritt broderi, applikasjon
eller collage, enkel tilforming og sammensetting
i plastiske og byggbare materialer,
i oppgaver som utfordrer til dristighet
og klarhet i personlig uttrykk og form,
problemløsende holdning, og som gir lyst
til å pynte,
— enkle samarbeidsoppgaver,
— økende ansvar for orden i materialer og
utstyr,
— møte med kunst og formkultur,
— samtale om bildestoff.
4.-6. klassetrinn
-videreføring av arbeidet på L-3. klassetrinn,
dessuten innføring i trykkteknikk,
maskebinding og enkel veving, sammensetting
med nyttesøm, lim, stift, skruer o.L,
- arbeidsstoff som fremmer mer bevisst ut
trykksvilje, formvalg, bildebygging, fargesammensetting
og dekor,
- arbeidsstoff som tar hensyn til en begynnende
realisme i bildeframstilling og funksjonstenkning
i gjenstander,
- hensiktsmessig og riktig bruk av vanlig
formingsverktøy og utstyr,
- trening i å velge ut og nytte verktøy og
utstyr som høver,
— oppøving av vilje til å fullføre arbeidene,
- ansvar for innsamling av materialer og
orden i dem, og kjennskap til bruksmuligheter,
kvalitet og pris,
— arbeidsoppgaver som utvikler samarbeidsevne
og miljøansvar,
- møte med kunst og formkultur,
- drøftinger som øker en selvstendig holdning
overfor bildestoff.
7.-9. klassetrinn
— videre arbeid innenfor de erfaringsområder
hver enkelt elev velger,
— erfaringer med materialer og teknikker
for disse områdene, og kunnskap om
hensiktsmessig og riktig bruk av nødvendig
utstyr og verktøy,
- oppøving av selvstendighet og innsikt, som
også kan være til nytte utenfor skolen, i
verdifull fritidsvirksomhet og praktisk arbeid,
- kjennskap til vedlikehold, stell og reparasjon
av klær, tekstiler, bruksgjenstander
og redskap,
— erfaringer om materialenes bruksområder,
deres kvalitet og pris,
- møte med kunst og formkultur,
— selvstendig vurdering av og kritisk holdning
til bildestoff.
ARBEIDSMÅTER
Oppgaven blir til.
Det ideelle utgangspunkt for formingsvirksomhet
er barnets egne spontane ideer og
forslag. Opplevelser fra lek og fritid og erfaringer
av mange slag kan bli klargjort,
ordnet og uttrykt i synlig form, som også
andre oppfatter. Noen barn er så opptatt av
tanker og opplevelser de gjerne vil gi uttrykk
for at de ikke har behov for impulser
fra læreren for å komme i gang. Slikt initiativ
bør læreren forsøke å oppmuntre, og han
må ha som mål å gjøre elevene så selvstendige
at de kan makte å hente ideer og
sette dem ut i livet uavhengig av andres påvirkning
og hjelp. Men i det daglige kan
ikke læreren alltid vente at elevene, når
formingstimen er der, spontant skal ha et
uttrykksbehov. De må ofte motiveres gjennom
innføring i oppgaver eller arbeidsområder:
lærerens fortelling, et eventyr, en
samtale i klassen, bilder eller film, musikk,
dramatisk virksomhet, ekskursjoner. Emnet
aktualiseres, gamle erindringsbilder friskes
opp og knyttes til nye, og elevene får — om
motiveringen lykkes - lyst til å forme.
Skolens undervisningsemner kan utløse
formingsaktivitet. Lærerens introduksjon og
elevenes egne studier aktualiserer stoffet og
skaper behov for å gi det synlig form i hensiktsmessige
materialer.
Materialet kan i seg selv være så interessevekkende
at det er utfordring nok, især hvis
det er nytt for elevene. Det kan vekke fantasi
eller innby til eksperimentering, og
kanskje overflødiggjøre annen motivering.Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket
Siter
Læreplanatlas. «Mønsterplanen 1974, s. 237». Versjon 2026-09-28. /planer/m74/m74-komplett/s/239/