229
Sangkor bør dannes på tvers av klassegrensene
både på barnetrinnet og ungdomstrinnet.
Alle skoler bør organisere samspillgrupper,
slik at elever med lyst og anlegg
kan få være med i grupper og løse forskjellige
oppgaver.
Større skoler eller flere skoler i fellesskap
bør organisere orkester. Besøk hos lokale kor
og orkestre vil kunne stimulere musikkinteressen.
Det bør etableres samarbeid mellom
skolens ordinære musikkundervisning
og den frivillige musikkopplæring som gis i
f.eks. kommunale musikkskoler. I mange
tilfeller vil det være gunstig å samarbeide
om innkjøp og disponering av instrumenter
og annet musikkutstyr. Et slikt samarbeid
vil ofte være aktuelt også når det gjelder
lærerkrefter.
Skolekonserter
Skolekonserter bør gå inn som en naturlig
del av skolens musikkundervisning og bli
et viktig innslag når det gjelder lytting og
musikkoppleving. Konsertene kan holdes av
skolens egne elever og lærere eller av musikere
utenfra.
Opplegget av konsertene bør variere, slik
at de ikke blir stereotype. Det kan ofte være
hensiktsmessig å myke opp den konvensjonelle
konsertformen, for eksempel ved å
aktivisere tilhørerne under selve konserten
(sang, rytmeklapping, dialog).
Ved bruk av skolekonserter må en forsøke
å finne en rimelig balanse mellom oppleving
og musikkopplæring. Selv om konsertene
kan sees som et ledd i undervisningen, må
ikke kunnskapsmomentet få slike dimensjoner
at det svekker den spontane musikkoppleving.
Skolekonserter kan legges opp
slik at en del av programmet gir høve til
for- og etterarbeid i skolens musikktimer.
Det bør utarbeides materiell til dette formål.
Skolekonsertene bør variere i besetning og
genre. Både solister og ulike grupper bør få
slippe til, likeså større ensembler og orkestre.
Det bør også veksles mellom vokal og instrumental
musikk. For å kunne gi elevene
rikere og mer mangfoldige konserttilbud,
bør det oppmuntres til samarbeid mellom
skolens egne musikkrefter og lokale og kommunale
instanser.
LÆREMIDLER
Oversikten omfatter læremidler som er nødvendige
for gjennomføring av mønsterplanen.
Læremidler ut over dette bestemmes av
det reelle bruksbehov. Kravene til læremiddelsamling
vil stort sett være de samme
på barnetrinnet og ungdomstrinnet.
Instrumenter:
Piano av god kvalitet. Antall instrumenter
er avhengig av skolens størrelse.
Blokkfløyter:
Sopranfløyte til hver elev.
Alt- og tenorfløyter i høvelig antall pr.
klasse.
Bassfløyter til disposisjon for lærerne.
Stavspill og rytmeinstrumenter:
Stavspill som hører med i et Orff-instrumentarium:
tavleklokkespill,
sopran- og altklokkespill,
sopran- og altxylofon,
sopran- og altmetallofon.
Videre utbygging av Orff-instrumentariet
betinges av bruksbehovet.
Klassesett av rytmeinstrumenter som består
av:
pauker — ulik tonehøyde,
håndtrommer, tamburiner, cymbaler,
triangler — minst to tonehøyder,
treblokk, slagstaver (Cleaves),
kastanjetter, maracas.
Gitarer:
Gitarer til disposisjon for lærere som underviser
i musikk.
Gitarer til disposisjon for elevene.
Instrumenter til
demonstrasjon/utlån:
Ved skoler som ønsker å organisere «bands»,
ensembler, korps, orkester, bør det stilles til
disposisjon instrumenter i samsvar med det
reelle bruksbehov. Skolen bør prøve å bygge
ut en variert samling instrumenter, gjerne
i samarbeid med andre skoler, servicesentraler
og den frivillige musikkopplæring.
Lærebøker, håndbøker,
notemateriell:
Lærebok i musikk til hver elev.
Sangsamling og spillebok til hver elev.
Klassesett av sangbøker/visebøker.
Klassesett av aktuelle spillebøker.
Klassesett av lyttemateriell, partiturer m.v.
Høvelig notemateriell for samspill/sang.
Arbeidsbøker.
Instrumentalskoler etter behov.
Tonesamlinger, koralbok.
Musikerbiografier.
Nødvendige håndbøker for lærerne.Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket
Siter
Læreplanatlas. «Mønsterplanen 1974, s. 229». Versjon 2026-09-28. /planer/m74/m74-komplett/s/231/