Mønsterplanen 1974, s. 228 (skann 230)

228 av sang og spill, bevegelsesleker m.m. Bruk av tilstøtende grupperom vil kunne effektivisere opplegg der én eller flere elevgrupper skal forberede egne innslag i musikktime, til et foreldremøte eller til andre anledninger. En rekke individuelle oppgaver kan tillempes elevenes ulike anlegg og ferdigheter. Eksempler på slike oppgaver er: improvisasjon og andre solistoppgaver, forberedelse av akkompagnement, demonstrasjon av instrumenter, presentasjon av et musikkstykke, elevforedrag. Det er viktig at det tas hensyn til den enkelte elevs styrke og svakhet på de forskjellige områder, både ved sammensetting av grupper og ved fordeling av individuelle oppgaver. Særlig oppmerksomhet bør vies mulighetene for å la musikalsk sikre elever støtte dem som er rytmisk og/eller tonalt svakere. Musikk og andre fag Kontakt mellom musikk og andre fag vil alltid være til stede gjennom sangen, som kan være et godt variasjonsmiddel i enhver undervisningssituasjon. Men en bør også få i stand et mer planmessig arbeid med sikte på koordinering. Undervisningsopplegget bør gi plass til emner som samler stoff fra flere fag, og hvor musikk kan komme med som en naturlig del. På lavere klassetrinn vil musikken i slike sammenhenger for en stor del fungere som uttrykksmiddel (ved dramatisering) eller som illustrerende stoff (sanger). På høyere trinn vil musikk oftere være en del av det orienterende stoffet (stilperioder, kultur- og folkeliv). Ved siden av større opplegg som omfatter flere fag, vil det være aktuelt å koordinere musikk med andre fag enkeltvis. Her fins en rekke .kontaktpunkter. Musikkopplæringen kan hente impulser fra andre fag, og musikkarbeidet kan selv gi verdifulle bidrag til annen fagopplæring. I det følgende er det for de enkelte fag pekt på en del momenter som kan utnyttes med tanke på koordinering. Kristendomskunnskap: Salmer og sanger. Melodier bør i stor utstrekning øves inn i tilknytning til tekstgjennomgåelsen. Innføring i kirkemusikk gjennom eksempler fra musikkhistorien. Norsk: Ved forberedende leseopplæring; lytting, skille vokaler og konsonanter ved sang og bevegelse. Ord, rim og regler gir muligheter for øving i tonedanning, melodisk improvisasjon og rytmearbeid. Lyrikk og drama. Romanser, opera og programmusikk. Dikt som motiveringsmiddel for innøving av melodier og for å utvide kjennskap til komponister og deres miljø. Musikk til eventyr. Folkevisene i litterær og musikalsk sammenheng. Heimstadlære : Sangstoff ; trafikkviser, sanger om planter og dyr, om årstidene, sanger til høytider og festdager, sanger fra fremmede land. Dramatisering av et eventyr, en folkevise eller annet stoff; musikk som middel til å skape stemning og variasjon. Fremmedspråk: Sangstoffpå vedkommende språk. Samfunnsfag: Musikalske illustrasjoner til historiske hendinger og tidsavsnitt, musikalske bilder av land, folk, seder og skikker. Folkemusikk og folkeinstrumenter fra ulike land og fra ulike områder. Naturfag: Emner med tilknytning til musikk; akustikk, stemmeorganenes oppbygning og funksjon. Forming: Musikk som motiveringsmiddel for formingsoppgaver; korte karakterstykker med eller uten tittel, opera, romanser, programmusikk, moderne seriøs musikk som gjennom klang og dynamikk appellerer til fantasering i form og farge. Framstilling av enkle musikalske former. Stilperioder. Lage instrumenter (rytme- og strengeinstrumenter) . Dokketeater. Kroppsøving: Musikk og bevegelse. Rytmiske aktiviteter. Melodi, klang og dynamikk uttrykt ved bevegelse. Folkeviseleiker. Koordinering med andre musikktiltak Musikkundervisningen kan få en betydelig stimulans gjennom samarbeid og kontakt med andre musikktiltak innenfor skolens egen ramme og i samarbeid med frivillige musikktiltak utenom skolesamfunnet.

Mønsterplanen 1974 s. 228 skann 230

Siter