Mønsterplanen 1974, s. 227 (skann 229)

227 i arbeidet med pusteteknikk, gehørtrening og samspill i større grupper. En del av de vanligste orkesterinstrumentene kan med stort utbytte kombineres med stavspill, blokkfløyter og rytmeinstrumenter. Dette gjelder også strengeinstrumenter som gitar, mandolaika og mandolin, som er høvelige pedagogiske støtteinstrumenter. En bør utnytte de instrumentafister som fins i den enkelte klasse, og talentene kan fa oppgaver også i samarbeid på tvers av klassegrensene. Den viktigste hensikten med instrumentalopplæringen er å gi elevene anledning til å oppleve musikk gjennom egen musikalsk aktivitet. På de høyere klassetrinn legger en etter hvert noe mindre vekt på den produserende del av virksomheten og lar elevene prøve seg mer på gjenskapende arbeid. Bevegelse Barn har et naturlig behov for å bevege seg, og de utfører ofte bevegelsene spontant. Bevegelse til musikk beriker musikkopplevingen og befordrer en raskere musikalsk utvikling. Behovet for bevegelse springer ofte fram av ytre lydpåvirkninger. Lydkilder kan for eksempel være kjente låter fra naturen eller lyder fra barnas daglige omgivelser. Det kan også dreie seg om komponert eller improvisert musikk som på en særlig måte taler til fantasien og inspirerer til varierte bevegelsesuttrykk. Bevegelser til musikk kan lett bli tilfeldige. En må derfor gi elevene antydninger om hva de skal lytte etter i musikken, om det er rytmiske, melodiske, dynamiske eller andre elementer som skal uttrykkes ved bevegelse. Elevene må også bli kjent med hvordan rom- og tidsfaktorene er avgjørende for bevegelsens karakter (store eller små bevegelser, langsomme eller hurtige). Etter hvert som bevegelsesfantasien og evnen til å lytte og iaktta utvikles hos elevene, tas mer av det musikalske stoffet med i arbeidet. Musikkens elementer gir anledning til mange slags leker og oppgaver. Hvert barn må selv ta stilling til oppgaven og finne sin egen løsning. Målet er å kunne bevege seg fritt i rommet uten å hindre andre i samme frie utfoldelse. Slike øvelser vekker også sansen for musikkens fraser og perioder. Når barna beveger seg i rommet, må de etter hvert avpasse bevegelsene etter frasens varighet, f.eks. ved å stanse når frasen slutter. Har de først lært å lytte etter en frases avslutning, vil de også kunne greie å oppfatte en enkel musikalsk form. Musikalske former kan oppleves i lek, der barna selv finner fram til en ny måte å bevege seg på for hvert avsnitt. Både rytme og dynamikk inngår i menneskets ytringsformer, og en bør derfor arbeide med disse to elementene under ett. En rik kilde til oppgaver finner en i dyreverdenen, naturen, dagliglivet og eventyrverdenen. Det er viktig at elevene opplever og oppfatter rytme og dynamikk som bevegelse. Tungsindig musikk, høytidelig, grotesk, lett, munter musikk kan gjennom bevegelse få sin karakter understreket. Også musikalske stemningsbilder og skildringer av mer konkrete fenomener kan gi stoff til karaktertegning gjennom bevegelse. I det melodiske arbeidet bruker en også bevegelse som aktiviseringsmiddel. Særlig er det nyttig i forbindelse med meloditegning, tonetrapp o.L, der en gjennom bevegelse kan styrke forståelsen av tonehøyde og stigning og fall i melodien. Etter hvert trer bevegelsen som arbeidsform mer i bakgrunnen, men ved hjelp av erfaringer fra bevegelsesarbeidet i rommet kan barnet gå videre til aktiviteter der kroppens egne «instrumenter» tas mer bevisst i bruk. Gjennom knips, klapp, slag og tramp opplever elevene et rytmisk mønster før de får et visuelt bilde av dette mønstret. Arbeidet skjer dels ved at elevene gjengir mønstre etter læreren, dels ved at elevene selv får improvisere. Enkle øvelser i taktering bør hele tiden inngå som en naturlig del av bevegelsesarbeidet. Takteringen bør mer ta sikte på det musikalske uttrykk enn på korrekt gjengivelse av taktfigurer. Elevenes tidlige kontakt med kjente sangleker utnyttes og utvikles. Gjennom dramatisering av høvelige tekster i pantomime og enkle trinn gis rike muligheter for verdifull koordinering av bevegelse og andre aktiviteter. Differensiering Klasseenheten vil danne ramme om de fleste aktivitetene i musikkfaget. Dette betyr likevel ikke at alle elevene alltid skal arbeide med de samme oppgavene. Lyttestoff og orienteringsstoff vil nok i stor utstrekning gi grunnlag for fellesaktiviteter i samlet klasse, men både sang, spill, bevegelse og spesielle gehørøvelser byr på mange variasjonsmuligheter når det gjelder grupperinger av elevene. I disse aktivitetene vil det også i mange tilfeller være direkte behov for stadig veksling mellom klasse-, gruppe- og individuell opplæring. Større oppgaver må ofte deles, og deloppgavene bør da gå på omgang. Eksempler på slike oppgaver er: flerstemmig sang, spill på rytme- og melodiinstrumenter, kombinasjon

Mønsterplanen 1974 s. 227 skann 229

Siter