Mønsterplanen 1974, s. 226 (skann 228)

226 sterkt fra barnas egen stemme. Ofte vil lærerens stemme være gunstigere som støtteinstrument under innøving. Akkompagnement til sang bør være enkelt og tilpasset sangens karakter. Til akkompagnement bør en bruke varierende instrumenter. Klassen danner en naturlig kor-enhet, som kan synge unisont eller flerstemmig. Formen kan varieres gjennom inndeling i grupper med små innslag av solister og solistgrupper. Den flerstemmige sangen bør ikke på noe trinn fortrenge den unisone. Kanonsanger er likevel meget anvendelige på alle klassetrinn. Klang- og harmonibildet kan gjøres mer interessant ved at en lar instrumenter overta én eller flere stemmer i en kanon eller flerstemmig sang. Et av vilkårene for god stemmeklang er at læreren kan skape trivsel og avspenning. Ved å være forbilde og ved hjelp av særlig dyktige elever skal han vise hvilken betydning god syngestilling, pusteteknikk, toneansats, resonans og artikulasjon har for en myk og vakker klang. Spesiell oppmerksomhet må vies elevenes stemmeomfang, slik at sangenes toneomfang ligger til rette for flertallet av elevene. Stemmeskiftet fører med seg spesielle problemer, men i de fleste tilfeller kan elever i stemmeskiftetiden ha stort utbytte av å delta i samsang. Spesielle hensyn bør likevel tas til toneomfang, styrkegrad 0.1. Transponering nedad kan være nødvendig. De elevene som har vanskelig for å synge reint, er ofte med urette blitt stemplet som umusikalske. Mange kan synge bra innenfor det toneområdet som de behersker. Transponering opp og/eller ned kan derfor vise seg å være effektivt også når det gjelder å utvide toneomfanget hos disse elevene. Sang i mindre grupper kan også være utviklende for slike elever. Individuelle sangøvelser kan organiseres som vekselsang (spørsmål/svar) og gi læreren sikrere opplysning om den enkelte elevs styrke og svakhet på det vokale området. Utviklingen av stemmens klang, stemmevolumet og stemmeomfanget skjer gjennom velvalgte øvelser i tilknytning til sangstoffet. Tonedanningsøvelser bør derfor ikke drives isolert. Også bruk av talestemme kan gi rike muligheter for innøving av god artikulasjon, naturlig stemmeleie, volum etc. På samme måte som i sang kan en la solister og solistgrupper veksle med unisont talekor. Rim og regler, små vers og enkle sangtekster lest i melodirytme gir godt materiale til rytmiske talekor. En forsøker å legge vekt på uttrykk og engasjement, og den enkelte elev får nytte sitt naturlige stemmeleie. Det er ingen grunn til å tvinge igjennom en felles «lesetone». Instrumental aktivitet I det grunnleggende arbeidet nytter en kroppens egne «instrumenter» gjennom knips, klapp, slag og tramp. Rytmemønstrene vokser ut av tekst og grunnrytme i ord, ordspråk, rim, regler og sanger. Deler av en tekst kan trekkes ut og nyttes av større eller mindre grupper som eget materiell eller som akkompagnement. Det som «spilles» ved hjelp av kroppens «instrumenter», kan etter hvert overføres til vanlige rytmeinstrumenter. Til å begynne med bør rytmeakkompagnement skje i form av enkle rytmemønstre som stadig gjentas (ostinato-prinsippet). Etter hvert føres arbeidet videre mot mer variert akkompagnement til sang og instrumentalstykker. Rytmeorkestret oppstår naturlig som en videreføring av det enkle rytmeakkompagnement ved at en gradvis innfører flere instrumenter og varierende rytmemønstre. Instrumentteknikken utvikles gjennom passende forøvelser, slik at spillet kan foregå fritt og avspent og med naturlige og harmoniske bevegelser. I rytmeorkestret er samspillet det primære mål og — riktig brukt — et godt hjelpemiddel til oppøving av konsentrasjon, reaksjon og lytteevne. Gjennom bruk av rytmeinstrumenter kan elevene på en aktiv måte stifte bekjentskap med musikk som de ikke kan makte å spille på annen måte. Rytmeparti turer er her et godt hjelpemiddel, men elevene bør beherske en viss instrumentteknikk, før de gir seg i kast med å spille etter rytmepartitur. Parallelt med det grunnleggende rytmiske arbeidet fører en inn forøvelser til spill på melodiinstrumenter. Øvelsene bør legges opp slik at de danner en naturlig overgang til melodispillet. Til å begynne med vil det passe godt å nytte ulike typer av stavspill, som spilles med køller. En god forøvelse til dette vil være slag på knærne. Akkompagnement på stavspill bygger i første omgang på ostinato-prinsippet. Akkompagnementene utformes mest mulig av elevene selv, og etter hvert som ferdighetene øker, tar en også i bruk ferdiglagede arrangementer. En begynner med få instrumenter, og instrumentariet bygges ut gradvis. Ved siden av å være et høvelig instrument i akkompagnement har stavspillet store muligheter som melodiførende instrument og som ledd i kombinasjoner med andre instrumenter. Blokkfløyte brukes i grupper og som soloinstrument til improvisasjon, akkompagnement til sanger, som melodiførende instrument og til å utføre stemmer i større instrumentalstykker og flerstemmige sanger. Instrumentet er også et ypperlig hjelpemiddel

Mønsterplanen 1974 s. 226 skann 228

Siter