Mønsterplanen 1974, s. 225 (skann 227)

225 Vokal aktivitet Instrumental aktivitet Bevegelse Lytting Rytme Melodi Klang Dynamikk Form Alt arbeid bør ha som siktepunkt at elevene skal oppleve musikk gjennom registrering, skaping og gjenskaping, vurdering og orientering. Registreringen skjer vesentlig gjennom aktiv lytting, det skapende arbeid i improvisasjon og bearbeidelse. Gjenskaping foregår gjennom arbeid med gitt materiell, og vurderingen blir i første rekke knyttet til eget arbeid. Kunnskapstilegnelsen skjer gjennom både aktiv musisering og gjennom orientering. Lytting En viktig side ved skolens musikkundervisning er å oppdra elevene til å bli gode lyttere, å skape gode lyttevaner og et aktivt forhold til musikken. Elevene må få muligheter til selv å gjøre oppdagelser gjennom forskjellige former for musikkoppleving. Det vil være nødvendig å få barnet til å lytte seg inn i stillheten for å venne seg til å oppdage lyd og registrere lydkilder. Dette er en forutsetning for i det hele å «høre» musikk, og dermed også et grunnlag for rikere musikalsk oppleving. I de første årene vil mye av den bevisste lytting foregå til musikk av egen produksjon, og i denne forbindelse trekker en alle elementene inn i det skapende arbeidet. Lærerens oppgave blir i første rekke å legge forholdene til rette for en interessant oppdagerferd i musikkens verden. Lyttingen bør kunne gripe inn overalt og kombineres med andre musikalske aktiviteter. En stor del av lytteaktivitetene vil knytte seg til musikk fra platespiller og bandopptaker, men som et naturlig ledd i lyttevirksomheten kommer også skolekonserter, hvor det gis levende musikkeksempler. Elevene bør forberedes slik at de får størst mulig utbytte av eksemplene, ved for eksempel å ha gått igjennom et tilrettelagt materiell. En kan lytte etter ulike stemninger, motiv, tema og melodier, rytmemotiv og rytme- 15. Mønsterplan. Bm mønstre, tonearter, instrumenter og stemmer, form og harmoni. Gjennom varierte lytteoppgaver prøver en å utvikle konsentrasjonsevne og oppdagerglede. Arbeidet med detaljer må likevel ikke skje på bekostning av helheten. Det må være balanse mellom den estetiske og den intellektuelle side av musikkopplevelsen. Det fins en rekke forskjellige måter å presentere musikkeksemplene på, og det må i hvert enkelt tilfelle tas standpunkt til hvilken presentasjonsmetode som er den mest hensiktsmessige, alt etter eksemplets art og hovedsiktemålet med lyttearbeidet. Utgangspunkt for presentasjon av lyttestoff kan være: musikkstykkets tittel, opplysninger om komponist og komposisjon, dikt/fortelling/bilde som komposisjonen er bygd over, tema, form, instrument/stemme, instrumental eller vokalbesetning, kjente solister. Musikkeksemplene bør være korte, men utdrag av større verker bør kunne brukes. Forskjellige slag lyttepartiturer kan være gode hjelpemidler i arbeidet. Vokal aktivitet Stemmen er det naturligste musikalske uttrykksmiddel. Den vokale aktivitet må derfor ha en sentral plass i undervisningen på alle trinn. Uansett hvilken form en ønsker å gi klassesangen, må elevens ønske om å synge være utgangspunktet i undervisningen. Utvalget av sangstoff bør derfor være allsidig og variert. Under innøving og framføring av en sang er det flere momenter som må overveies. Det bør være sammenheng mellom sangens tekstlige og musikalske innhold og den sanglige utforming. Særlig bør en være oppmerksom på sangens karakter, slik at det kan skapes en god atmosfære omkring tekst og melodi. Det er viktig at elevene lærer å synge med variert uttrykk. Under innøving av nye sanger bør en være varsom med bruk av instrument, da klangfargen gjerne avviker

Mønsterplanen 1974 s. 225 skann 227

Siter