Mønsterplanen 1974, s. 19 (skann 21)

19 dige kontakten med hjemmet. Dette at klassestyreren har hovedansvaret for sin klasse, fritar selvsagt ikke faglærere for deres ansvar overfor elevene og klassen. Skolestyreren må støtte klassestyreren i hans arbeid og legge forholdene best mulig til rette for klassene. Klassestyreren og Klassestyreren må prøve å holde seg orientert om elevene sine i de timer da klassen har andre lærere. Dette gjelder også elever som får hjelpeundervisning utenfor klassen. Klassestyreren må sørge for at det er best mulig koordinering mellom hjelpeundervisningen og den vanlige undervisningen eleven får. Elever som midlertidig er tatt ut av skolen, bør også stå under skolens omsorg. elevene i andre timer. Samarbeid og informasjon. Klassestyreren må ta initiativet til det nødvendige samarbeid mellom de personer i skolen som har med elevene å gjøre. Så langt det er mulig, bør klassestyreren følge klassen fra et årstrinn til neste. Ved overgangen til ny skole er det viktig at fyldige opplysninger om elevene blir overført til ny klassestyrer. Faren for anonymitet. Ved skoler med utstrakt arbeidsfordeling i administrasjonen må en forsøke å motarbeide tendenser til anonymisering av elevene, til å gjøre dem til nummer i et kartotek. En må arbeide for at elevene skal føle en personlig tilknytning til skolesamfunnet. Dette kan for eksempel skje ved at skolestyrer og førstelærer besøker klassene for å gi opplysning om aktuelle saker, ved at klassestyreren gis gode muligheter til - i samarbeid med elevene - å løse sin allsidige oppgave, ved at elevene, både i og utenfor de formelle organer, trekkes inn i samarbeidet på nye områder. Friminuttene. Friminuttene skal gi muligheter for lek - fysisk utfoldelse - og for kontakt med medelever. Friminuttene betyr en forbigående oppløsning av klasse- eller gruppeenheten, større valgfrihet når det gjelder vennskap og sosial kontakt, og adgang til å velge mellom ulike aktivitetsformer. Ved variasjon i undervisningsperiodene vil friminuttene kunne falle på ulike tidspunkter for de forskjellige klasser eller grupper. Det er likevel tilrådelig at minst ett av friminuttene faller på samme tid for alle elevene ved skolen. Skolegården. Hovedregelen må være at elevene skal ut i frisk luft i friminuttene, men en må selvsagt ta nødvendig hensyn til værforholdene. Utformingen av skolegården er viktig for elevenes trivsel. Skolegården bør sammen med skolebygningen danne en estetisk helhet, men først og fremst må den gi muligheter for fysisk utfoldelse av forskjellig art. Mange steder vil det være nødvendig å montere spesielt utstyr for fysiske aktiviteter. Gjøremål i friminuttene. I mange friminutter vil enkeltelever eller grupper av elever ha spesielle gjøremål. Ordenseleven skal sørge for at klasserommet er i orden til undervisningen skal begynne igjen, tillitselever skal ha møte, og noen elever skal oppsøke faglærer eller klassestyrer. En bør unngå overdrivelser av dette slag. Både elever og lærere trenger avkopling fra undervisningen, og bør derfor kunne disponere friminuttene til dette. Sterkt avvikende elever. I et årskull vil det alltid finnes elever med særlig høy eller særlig lav evnemessig utrustning, og disse elever vil vanskelig kunne få fullgod behandling og opplæring gjennom grunnskolens vanlige undervisning. Også elever med bevegelseshemninger vil kunne ha behov for særskilt hjelp på skolen. En må videre regne med store variasjoner når det gjelder elevenes atferd og tilpasning i skolesituasjonen. Så langt det er mulig, må skolen påta seg oppgaver og ansvar overfor de elevkategorier som her er nevnt.

Mønsterplanen 1974 s. 19 skann 21

Siter