Mønsterplanen 1974, s. 18 (skann 20)

18 Klassestyreren - et fast holdepunkt. Hovedansvaret for klassen. Nær kontakt elever — klassestyrer. Flest mulig timer i klassen. Ansvar også for faglærere og skolestyrer. Det vil være vanskelig å klare denne delen av oppgaven om skolelederen ikke selv kan snakke og forstå samisk. En del samiske hjem har ikke lange tradisjoner med bøker. Det gjør at noen av barna ikke er særlig vant til å behandle bøker. Skolen må forstå dette og oppmuntre elevene til å låne bøker med hjem. Samtidig må en være varsom med å gi hjemmeoppgaver som favoriserer elever som har adgang til bøker hjemme. I språkblandingsdistriktene bør en ta sikte på mest mulig likestilling mellom de to språk. Barna må kunne bruke samisk både i undervisningen og i fritiden. Hvis læreren selv kan både samisk og norsk, vil han kunne møte barna med deres morsmål. Når han vet at en samisktalende elev vil ha bedre utbytte av forklaring på samisk, bør han bruke samisk. Og om han i friminuttet merker at samebarna er redde for å bruke morsmålet sitt blant norsktalende barn, bør han oppmuntre barna til å snakke samisk. Bruken av både samisk og norsk side om side i skolen vil være med på å øve opp gjensidig toleranse for språkene. På samme måten har det sin betydning at skolen bærer preg av at det gis rom for samisk kultur. Ved utsmykning av skolene bør samisk kunst fa en bred plass. Skolen vil dermed bidra til å skape forståelse og respekt for samisk kunst og kultur. Skolesamfunnet krever nøye overvåking fra alle interesserte parter. Her møtes elever som kommer fra vidt forskjellige miljø både sosialt, kulturelt og språklig. Det er ikke til å unngå at det blir gnisninger. Noen av barna vil ha vanskelig for å få kontakt. Her er det ikke bare språket som stenger. Erfaring har vist at elever som bor avsides, har de største kontaktproblemer. De avsidesboende elevene er som regel samisktalende, mens de norsktalende er samlet i sentrene. Det er ingen lett situasjon de samisktalende elevene her står overfor, med foreldrene ofte mange mil borte. Gjennom sosialpedagogiske tiltak vil det kunne skapes bedre kontakt mellom elevene og mellom elever, foreldre og skole. Målet må være å skape et skolesamfunn hvor alle elevene kan møtes i felles arbeid og lek. Det betyr mye for elevenes trivsel og trygghetsfølelse at det er én person som har hovedansvaret for dem på skolen. Klassestyreren skal være et fast holdepunkt og den første kontakt for elever og foresatte. Med en gang elevene begynner på skolen, bør både elever og foresatte bli gjort kjent med klassestyrerens oppgaver i klassen og overfor den enkelte elev. Klassestyreren har hovedansvaret for sin klasse og for hver elev i klassen. I den første skoletiden er det viktig at klassestyreren får høve til å ta seg av elevene individuelt, så overgangen til skolemiljøet kan bli lettest mulig for dem. Klassestyreren må være oppmerksom på de enkelte elevers ulike forutsetninger for å tilpasse seg skolesituasjonen. Klassestyreren må stå i nær og allsidig kontakt med elevene og gjøre sitt ytterste for å gi dem følelsen av at de blir tatt vare på i skolen. Det er viktig for trygghetsfølelsen og trivselen at det kan skapes et godt klassemiljø. På barnetrinnet er det naturlig at klassestyreren har mange timer i klassen sin. På ungdomstrinnet er dette noe vanskeligere å få til, men også på dette trinn må en prøve å la klassestyreren få flest mulig timer i sin egen klasse. Selv om en klasse har flere faglærere, må opplysninger om elevene fortsatt gå til klassestyreren, og det er han som må holde den nødven-

Mønsterplanen 1974 s. 18 skann 20

Siter