Mønsterplanen 1974, s. 200 (skann 202)

200 er, legges opp slik at elevene trekkes inn i planlegging, utførelse og vurdering. Under planleggingen må læreren ta følgende i betraktning : 1. Apparatur må være kontrollert og på plass før øvingen. 2. De nødvendige sikkerhetstiltak må gjennomføres med absolutt nøyaktighet. 3. Sentrale momenter i forbindelse med forsøket må gjøres kjent for elevene. 4. Hvordan elevene i størst mulig grad kan delta eller på annen måte aktiviseres i forsøket. Under utførelsen av forsøket bør læreren være oppmerksom på følgende : 1 . Elevene bør få nødvendig tid til spørsmål og notater. 2. Læreren må selv stille nødvendige spørsmål og kontrollere at elevenes oppmerksomhet rettes mot sentrale sider ved forsøket. 3. Eventuelle beregninger og/eller observasjoner og slutninger bør gjøres av elevene. Vesentlig ved en demonstrasjonsøving er vurdering og oppsummering av resultatet av øvingen. Dette arbeidet behøver nødvendigvis ikke å foregå umiddelbart etter selve øvingen. En god oppgave kan være å la elevene på egen hånd eller ved gruppediskusjon søke fram til konklusjonen. Det er da en forutsetning at elevene har gjort de nødvendige notater under selve utførelsen av forsøket. Såkalte «mislykkede» forsøk, der de ønskede resultater ikke er kommet fram, kan være av pedagogisk verdi. Læreren må i mange tilfeller foreta den nødvendige generalisering av forsøksresultatet. Ekskursjoner. Ekskursjoner kan være korte turer i skolens umiddelbare nærhet, der aktiviteten vesentlig består i enkle observasjonsoppgaver. Det kan også være turer av lengre varighet med et større arbeidsprogram. Slike turer vil kunne kreve en hel skoledag til observasjoner, innsamling og arbeid med det innsamlede materiale. Innsamlingsarbeid i ekskursjonsområdet må ikke bli for krevende og bør bare unntaksvis ta mer enn 3 skoletimer. I stedet for å samle inn materiale kan det være aktuelt å fotografere eller tegne det en har observert. Skal elevene få forståelse av at ekskursjonene er en form for undervisning i det fri, og skal de gi faglig utbytte, må arbeidet forberedes grundig. Som for elevøvingene gjelder at ekskursjonene bør ha tilknytning til undervisningen ellers. Hver ekskursjon bør ha en bevisst hensikt, selv om en også bør være oppmerksom på og utnytte verdien av tilfeldige og kanskje uventede innslag. Ved planleggingen av en ekskursjon må læreren derfor ha klart for seg hva han tar sikte på med ekskursjonen, hvor han vil gjennomføre den, og hvordan han vil legge den opp. Ekskursjonen bør bidra til å illustrere stoffet en arbeider med og til å gi elevene opplevelser og kunnskap. Det som skal studeres på en ekskursjon, vil derfor delvis være bestemt av årstiden. Emnet har også betydning for valg av ekskursjonssted. Læreren må være kjent på ekskursjonsstedet. Han må ved selvsyn på forhånd ha forsikret seg om at stedet er egnet for det formål ekskursjonen har. Ved valg av ekskursjonssted må en unngå områder som kan by på unødige faremomenter. Naturvernhensyn tilsier at uheldig slitasje på bestemte landskapstyper må unngås. En viktig side ved ekskursjonene er at de skal gi mulighet for å se planter og dyr i naturlig miljø, styrke forståelsen av samspillet mellom organismene og miljøet, øke elevenes artskunnskap, og gi dem økte muligheter for å utvikle interesse for og glede av naturen. I mange tilfeller vil det være behov for et etterarbeid i forbindelse med ekskursjoner. Dette bør så vidt mulig utføres på skolen. Elevene må få hjelp og veiledning i dette arbeid, slik at de etter hvert kan utføre det mer selvstendig. Herbarium og andre samlinger. Samling og systematisering av planter i et herbarium skal ikke lenger være obligatorisk. Det skal heller ikke stilles krav om andre samlinger (stein, skjell, små dyr o. I.). Eggsamling bør her direkte frarås. Det at en går bort fra kravet om samlinger, er ikke ensbetydende med at planter, dyr og ting ikke skal brukes i undervisningen. Tvert imot bør elevene så vidt mulig være med og samle det som skal brukes slik. Det er heller ingenting i veien for å la elevene utføre gruppearbeid hvor de nytter innsamlede naturobj ekter, f. eks. slik at de framstiller et naturmiljø. Ofte vil det da være nødvendig å kombinere slikt arbeid med forming i et eller annet materiale og med ulike teknikker. Bestemmelsen om at elevene ikke pålegges å samle planter til herbarium, er ikke til hinder for at elever som ut fra spesielle interesser ønsker det, får samle planter i forbindelse med arbeidet med naturfaget. Særlig i tettbygde strøk må elevene læres opp til å verne om plantelivet. I stedet for samlinger vil elevene kunne nytte bildemateriale i arbeidsbøkene sine. Der forholdene ligger til rette for det, vil elevene ved fotografering kunne få fram mer

Mønsterplanen 1974 s. 200 skann 202

Siter