Mønsterplanen 1974, s. 199 (skann 201)

199 lærer undervise både i naturfag og i samfunnsfag. De store muligheter for en emneundervisning som har lærestoff både fra samfunnsfag og naturfag, bør utnyttes. Slik emnene i de to fagene er plassert på hvert klassetrinn i planen, vil flere muligheter for en slik arbeids- og undervisningsform være til stede. Gruppearbeid. Ved elevøvinger vil det oftest falle naturlig å la elevene arbeide sammen i små grupper på to eller tre. Men mye av lærestoffet vil egne seg til arbeid i større grupper. I forbindelse med ekskursjoner under biotopstudier vil gruppene kunne få ansvar for observasjoner og for å finne objekter som naturlig hører inn under deres arbeidsområde. Det er ikke noe i veien for å la flere grupper få samme oppgave. Gruppene bør få anledning til å montere eller på annen måte systematisere og beskrive sin egen samling. Læreren må være spesielt oppmerksom på framføringen av det ferdige arbeidet i gruppene, slik at hele klassen får del i gruppens arbeid. Læreren må også se til at objektsamlingen og elevenes arbeider ellers settes inn i sin rette sammenheng faglig. En samlet oppsummering er av stor betydning for at gruppearbeidet skal gi godt utbytte, faglig og metodisk. Oppsummeringen kan gjøres av læreren eller av en av elevene i gruppen. Elevøvinger. Elevforsøk er en bærende arbeidsmåte i naturfagundervisningen. Forsøkene skal være et organisk ledd i undervisningen og må derfor utføres på det tidspunkt læregangen krever. Elevøvingene skal lære elevene å arbeide systematisk. Arbeidet skal også venne elevene til nøyaktighet og konsentrasjon. Gjennom forsøkene skal elevene få litt innblikk i en viktig arbeidsmåte i naturvitenskapene. Alle elevene behøver ikke å utføre samme øvinger. Heller ikke må en vente at de får det samme utbyttet av øvingene. Det må tas individuelle hensyn både ved gjennomførelsen av og etterarbeidet med øvingene. Elevøvingene kan være av forskjellig art. I alle naturfagdisiplinene vil enkle eksperimenter være aktuelle. Disse bør i regelen være lagt opp slik at det ikke bare gjelder å verifisere lover som er kjent på forhånd eller å bestemme størrelser som elevene kan finne i bøker og tabeller (f. eks. tetthet for kjente stoffer o. 1.). I mange tilfeller kan elevøvingene ta utgangspunkt i et problem som løses gjennom forsøk. Den hovedregel bør gjelde at elevene ikke må anse et problem som løst om en enkelt elevøving gir et bestemt resultat. Hvis det f. eks. blir gjort et forsøk som viser at jern utvider seg ved oppvarming, er det ikke riktig å la elevene trekke den slutning at faste legemer utvider seg ved oppvarming. I det hele bør elevene venne seg til å innta en kritisk og vurderende holdning til resultatene av et forsøk. Det er også nødvendig å drøfte resultatet av elevøvingene i samlet klasse. Avvikende resultater bør kommenteres og mulige årsaker til avvik (feilkilder) drøftes. En generalisering av resultatene vil som regel læreren måtte ta opp. I samme forbindelse bør også læreren benytte anledningen til å peke på de begrensninger mange av lovene i naturfag har. De modeller vi f. eks. benytter for å beskrive oppbygningen av stoffer og for å forstå fysiske og kjemiske lover, kan forklare mye av det en observerer, men ikke alt. I biologi kan elevøvinger ha form av bestemmelsesøvinger og oppgaver som krever observasjon og beskrivelse, f. eks. av levende og dødt materiale og av preparater fra forskjellige dyrerekker. Stoff til slike øvinger kan skolene skaffe seg bl. a. ved at elevene samler materiale (bladtyper, typer av blomsterstander, skjell, fiskearter m. m.). Elevene bør den første tiden få enkle øvinger som kan utføres med enkel apparatur. Læreren må da legge vekt på å forklare hvordan øvingen kan utføres, uten å gi noen av resultatene. Elevene bør etter hvert vennes til å kunne bruke en skriftlig redegjørelse for hvordan et forsøk kan utføres. En må samtidig være på vakt slik at øvingene ikke følger et helt fastlagt og detaljert skjema. Interesserte og flinke elever vil mange ganger på egen hånd kunne gjennomføre et forsøk uten en bundet arbeidsbeskrivelse. Elevenes oppfinnsomhet og forskertrang må få komme til sin rett der det er mulig. Arbeidet med en elevøving kan ta større eller mindre del av en time. Nødvendige notater bør gjøres i forbindelse med øvingen. Helst bør drøfting av øvingen skje i umiddelbar tilknytning til arbeidet. Det stilles ikke krav om et bestemt antall utførte elevøvinger. Det betyr ikke at elevøvinger som arbeidsmåte bør reduseres i forhold til tidligere. Demonstrasjoner. Det er ikke mulig å la all eksperimentundervisning foregå som elevøvinger. Forsøk med komplisert eller kostbart utstyr vil oftest måtte utføres som demonstrasjoner. Det samme gjelder forsøk der særlige sikkerhetstiltak er påkrevd. En demonstrasjonsøving må så langt råd

Mønsterplanen 1974 s. 199 skann 201

Siter