191
Norges plantedekke:
Vekslingen i vegetasjonen fra hav til fjell
og med årstidene. Plantesamfunn: fjell,
skogbunn, blomstereng, strand, innsjø.
Plantenes bygning og funksjoner:
Rota. Stengelen. Bladet. Blomsten.
Blomsterløse planter:
Bregner, sneller og kråkefotplan ter.. Moser.
Sopper. Alger. Bakterier og virus.
Zoologisk stoff.
Tilpasninger og avhengighetsforhold i dyreriket.
Dyras bygning og livsfunksjoner i
hovedtrekk:
Virveldyr. Virvelløse dyr.
Ved behandling av de forskjellige dyrerekker
legges hovedvekten på dyras forhold
til omgivelsene. Anatomiske detaljer nevnes
bare i den utstrekning de belyser viktige
biologiske trekk ved dyra. Vekten legges på
organer for næringsopptak, ånding og forplantning.
Arvelære.
Livets historie på jorda.
Miljø- og naturvern.
Plante- og dyrevern.
Forurensning, støy. Ressursdisponering.
2. Menneskets biologi og helselære
Gjennom hele skoletiden må elevene oppdras
til å ta vare på helsa. Vanligvis vil
undervisningen i helselære være knyttet til
naturfag (biologi), men ofte vil det være
naturlig å ta utgangspunkt i kroppsøvingen.
Det gjelder både anatomi og når elevene skal
lære regler for sunt levevis og fornuftig
hygiene, betydningen av sol, lys, frisk luft,
reinslighet, bad, regelmessig kroppstrening,
riktige klær, farene ved tobakk, alkohol,
narkotika osv. På barnetrinnet vil den lærer
som kjenner elevene best, ha lettest for å ta
opp emner fra helselæren, når stoffet blir
aktuelt i en klasse.
Det er av stor betydning at skolen i tide
gir den nødvendige første orientering om
kroppslige og sjelelige forandringer i pubertetsalderen.
Slik orientering må gis på fjerde
klassetrinn og kan for enkelte elever være
nødvendig allerede på tredje klassetrinn.
Særlig viktig er det at pikene blir orientert
om menstruasjonen før den er blitt aktuell
for dem.
Det må bli gitt saklige og korrekte opplysninger
om forplantningen hos mennesket,
slik at elevene lærer å se åpent og naturlig
på dette livsområde, å vise alvor og respekt i
omtalen av det og å forstå at deres ansvar
også omfatter hensynet til egen og andres
personlighetsvekst, til hjem og til samfunn.
Det er naturlig at også menneskets forplantning
blir gjennomgått i samlet klasse.
Praktisk veiledning i prevensjon hører
ikke med til grunnskolens undervisning.
Eventuell veiledning i bruk av forskjellige
typer preventive midler kan, i forståelse med
foresatte, gis av medisinsk sakkyndig til
enkeltelever.
4.-6. klassetrinn
Gjennomgåelse av helselære-anatomistoffet
i 4. klasse bør innskrenke seg til helt enkle
forhold. Hovedvekten må legges på å innarbeide
gode helsevaner hos elevene. Grunnleggende
helseregler som gjelder mat og
drikke, tenner og tannpleie, klær og reinslighet,
frisk luft m.m. bør innarbeides. Se
planer for Ernæringslære og Tannvern.
Oversikt over helselæren med den nødvendige
anatomi og fysiologi får elevene på
6. klassetrinn.
I forbindelse med nervesystemets pleie
vil det være naturlig å komme inn på søvn
og hvile og bruk av stimulans- og rusgifter.
Elevene må også få kjennskap til andre rusmidler
enn alkohol, spesielt narkotiske stoffer
som i våre dager blir meget omtalt.
Orientering om skadevirkninger ved bruk av
tobakk og alkohol gis på dette klassetrinnet.
Også sniffing må behandles, bl. a. med tanke
på skadevirkninger. Læreren må være oppmerksom
på at behovet for undervisning kan
melde seg uventet tidlig i enkelte klasser,
når det gjelder både tobakk, alkohol og
narkotika.
7.-9. klassetrinn
På 9. klassetrinn gis en avsluttende behandling
av menneskets biologi og helselære. Man
kan nå dra nytte av elevenes større modenhet
og bør behandle emnene også i et videre
perspektiv, f. eks. verdens matvareproblemer
og sultens virkninger, befolkningsøkningen
og de problemer den fører med seg, sosialmedisinske
og samfunnshygieniske tiltak,
spesielt yrkeshygiene og eldreomsorg.Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket
Siter
Læreplanatlas. «Mønsterplanen 1974, s. 191». Versjon 2026-09-28. /planer/m74/m74-komplett/s/193/