Mønsterplanen 1974, s. 190 (skann 192)

190 bør være elevenes egne erfaringer og opplevelser i naturen og de kunnskaper om planter og dyr de har fra undervisningen i heimstadlære. Det må bygges videre på dette grunnlaget, og elevene må få opplysninger om viktige livsytringer som næringsopptak, ånding og forplantning. Særlig viktig er det at de lærer å forstå samsvaret mellom bygning og levevis og at de blir klar over hvordan levende vesener er avhengige av hverandre og av omgivelsene. For å lette forståelsen av sammenhengen i naturen gjennomgår en det botaniske og zoologiske lærestoff for klassetrinnene 4-6 i emner ordnet etter forskjellige biotoper. Biotopene må presenteres som levesteder for planter og dyr, og virkningene av menneskenes inngrep i biotopene må komme fram. Noen biotoper er like aktuelle overalt i landet, mens andre spiller større eller mindre rolle alt etter skolestedets geografiske beliggenhet. Den tid som i undervisningen ofres på de forskjellige biotoper, bør derfor variere med stoffets aktualitet på skolestedet. Også når det gjelder den rekkefølge biotopene blir behandlet i, vil en stå fritt. Biotoper. I hage og park : Planter. Pattedyr. Fugler. Andre dyr. I huset: Planter inne. Husdyr. Skadedyr i hus. På garden med åker og eng: Nytteplanter. Ugras. Husdyr. Andre dyr. I skogen : Planter (trær). Andre blomsterplanter. Blomsterløse planter. Fugler. Krypdyr. Insekter. Andre dyr. På myra : Planter. Fugler. I ferskvatn : Planter. Insekter. Fisker. Fugler. Pattedyr. Andre dyr. På fjellet: Tregrense. Planter. Pattedyr. Fugler. I fjæra: Flo og fjære. Planter. Fugler. Andre dyr. I havet: Planter. Fisker. Fugler. Andre dyr. Planter og dyr i andre land og verdensdeler: Behandlingen av planter og dyr i fremmede land må innskrenke seg til noen arter fra hver verdensdel. Ved artsvalget bør en ta sikte på å få med det typiske for et område, men også andre hensyn må tas. Det vil f. eks. være naturlig å ta med planter som har og har hatt en viss handelsmessig interesse. Fugletrekk bør behandles også i geografisk sammenheng. Lærestoffet kan ordnes på flere måter. En måte er å gi en enkel omtale av plante- og dyreliv i forskjellige verdensdeler, en annen er å behandle plante- og dyrelivet slik det arter seg i de forskjellige klimasoner. Velges den siste måten, må den være beskrivende og fortellende. Planter og dyr i andre land i Europa, Asia, Amerika, Afrika og Australia. Dyr i arktiske strøk. 7.-9. klassetrinn Som regel er det naturlig å behandle vesentlig botanisk og zoologisk stoff på 7. og 8. klassetrinn, mens menneskets biologi og helselære behandles på 9. klassetrinn. Både i botanikk og zoologi bør en ta sikte på å utvide og vedlikeholde artskunnskapene, særlig til norske planter og dyr. Elevene må bli kjent med en del elementære fagord i morfologi og systematikk, og de må lære å bruke floraer og zoologiske håndbøker. Under behandlingen av de forskjellige dyregrupper tar en med litt om fossile former, slik at elevene får et visst grunnlag for å forstå hovedinnholdet i utviklingslæren. Utviklingslæren står sentralt i biologien. Elevene må få kjennskap til hovedidéene. Arvelæren behandles ved hjelp av enkle eksempler, og en tar med litt om dens praktiske betydning. Botanisk stoff. Artskunnskap : Begrepfene art, slekt og familie. Plantefamilier som er framtredende på stedet. I tillegg noen av de viktigste lauvtrær og busker.

Mønsterplanen 1974 s. 190 skann 192

Siter