Mønsterplanen 1974, s. 192 (skann 194)

192 Videre behandles: Infeksjonssykdommer, herunder kjønnssykdommer. Kreft, reumatisme, belastningssykdommer, allergier, sukkersyke og kostholdssykdommer som overvekt, jernmangel, anemi o.a. Tobakk, alkohol og narkotika og deres skadevirkninger. Vanlige regler for kroppslig og mental hygiene. Forplantningsorganenes bygning og funksjon. En legger nå vekt på fosterutviklingen og forandringene i pubertetsalderen. Onanien omtales. Undervisningen bør være etisk betont og i overensstemmelse med skolens mål. FYSIKK/KJEMI Lærestoff fra fysikk/kjemi bør komme inn fra 5. klassetrinn. Det kan på barnetrinnet ikke bli tale om noen faglig-systematisk behandling av stoffet. Elevene må lære å bruke sansene, observere, undersøke og måle, slik at de blir kjent med noen av de stoffer og gjenstander de treffer på i dagliglivet, og slik at de blir i stand til å forklare enkle sammenhenger og fenomener av kjemisk-fysisk art som de far kontakt med i arbeid og fritid. Hvilken vekt som skal legges på de forskjellige deler av lærestoffet, bør avgjøres bl. a. av elevenes interesser og forutsetninger og den aktuelle undervisningssituasjon. Et utgangspunkt for ordningen av lærestoffet kan være fysisk-kjemiske emner som elevene kjenner fra steder og situasjoner de er fortrolige med. Elevene må tidligst mulig bli kjent med apparatur og andre samlinger på naturfagrommet. Sikkerhetsregler og ansvar for undervisningsutstyr bør tas opp tidligst mulig i undervisningen. Elevene må stadig minnes om det ansvar de har overfor seg selv og andre, og de faremomenter som kan være forbundet med uforsiktig eller skjødesløs behandling av ukjente stoffer. Heller ikke på ungdomstrinnet er det noe siktepunkt å gi en fullstendig behandling av de forskjellige hoveddeler i fysikk og kjemi. Også på ungdomstrinnet vil elevenes interesser og forutsetninger til en viss grad være bestemmende for hvilken vekt som skal legges på de enkelte emnene. Men lærestoffet bør velges og organiseres slik at det får en indre sammenheng og belyser viktige prinsipper innen fagene. Elevene må bli fortrolige med viktige fysiske og kjemiske begreper, og de må få kjennskap til enkle måleinstrumenter og til bruken av dem. Enkle tallmessige beregninger i forbindelse med forsøk tas med. Tradisjonelt har anvendelse av viktige lover og andre resultater fra fysikk og kjemi hatt en relativt bred plass i naturfagundervisningen. Når emnelista ikke spesifiserer slike anvendelser, er det for at lærer og elever skal stå friere til å velge ut fra f. eks. elevenes interesser og de lokale forhold. SI-enhetene (m, s, kg, A, N, J, W osv.) bør innarbeides konsekvent. 4.-6. klassetrinn Det er anledning til å behandle lærestoffet for barnetrinnet i andre naturlige sammenhenger enn angitt her. Fysikk i hjemmet: Faste, flytende og gassformige stoffer. Varme og varmevirkning. Lufta. Isolasjon. Stråling. Elektrisitet. Bruk av elektriske apparater i hjemmene. Fysikk på fjell og ved sjø Nedbør. Lufttilstander. Orientering. Trykk i væsker. Kommuniserende rør. Fysikk i arbeidslivet: Arbeid, effekt, energi. Tyngde. Måling og veiing. Fysikk i trafikken: Treghet og friksjon. Forbrenningsmotoren. Lyd og lys: Lyd. Musikkinstrumenter. Lys. Refleksjon. Brytning. Øyet. Elektrisitet : Lommelyktbatteri. Ledere og isolatorer. Strømkrets. 7.-9. klassetrinn Lærestoffet i fysikk/kjemi for ungdomstrinnet er ordnet i åtte hovedgrupper som hver for seg har en indre sammenheng. Til sammen belyser dette stoffet viktige hovedprinsipper i fysikk/kjemi. Det er anledning til å behandle stoffet i andre naturlige sammenhenger enn angitt nedenfor. Det bør tas med noen viktige tekniske/industrielle anvendelser som har tilknytning til lærestoffet. Sto ffe ts partikkelnatur: Atomer, molekyler og molekylfysikk. Aggregattilstander, tilstandsforandringer. Reine stoffer, blandinger. Grunnstoffer, kjemiske tegn, det periodiske system.

Mønsterplanen 1974 s. 192 skann 194

Siter