Mønsterplanen 1974, s. 150 (skann 152)

150 forsiktighet. En bør ikke behandle flere nye mønstre samtidig eller like etter hverandre. En må også påse at det bare brukes ordtilfang som elevene er fortrolig med når språkmønstre skal innøves. Dette er særlig viktig de første gangene øvingen foregår. Tekstbehandling. En tekst kan behandles intensivt eller ekstensivt. Intensiv tekstbehandling forutsetter inngående studium av teksten og øving slik at elevene forstår innholdet, behersker uttalen og er fortrolige med de nye språkmønstrene. Den intensive tekstbehandlingen forutsettes ledet av læreren. Det må stilles store krav til form og innhold i den tekst som skal behandles intensivt. Den må utformes slik at den danner en naturlig læregang hvor vanskegraden øker jevnt med hensyn til ordtilfang, uttrykk og språkmønstre. Innholdet bør være variert og interessevekkende og tilpasset elevenes modenhetsnivå. Ekstensiv lesning er den vanlige form for tekstbehandling ved utfyllende lesning. Ekstensiv lesning skal tjene til å befeste og holde ved like det språkstoff som er innlært, utvikle leseferdighet og øke språkforståelsen. Det er et krav at elevene skal ha tilgang på utfyllende lesning som virker motiverende og stimulerende på deres interesse for språket, men en bør også ha for øye at ekstensiv lesning kan gi nyttig informasjon og realkunnskaper. En bør søke å komme elevenes forskjellige interesser og forutsetninger i møte ved å la dem arbeide med hver sine tekster enkeltvis eller i grupper. Skriftlige øvinger. De skriftlige øvinger har en dobbelt oppgave. Først og fremst skal de støtte opp om den muntlige undervisning og bidra til å befeste tilfanget av ord, uttrykk og språklige mønstre. Dernest skal elevene litt etter litt få en viss ferdighet i å uttrykke seg skriftlig så korrekt som mulig. Skriftlige øvinger bør derfor samordnes med den muntlige undervisning, og på alle trinn bør de skriftlige øvingene være nøye forberedt. De skriftlige øvingene bør i hovedsaken være enspråklige. Oppgavene bør varieres etter elevenes språklige nivå. Disse øvingene gir også en verdifull mulighet for individualisering. LÆREMIDLER 1. Komplett læremiddelsystem, eller lærebøker og lærerveiledninger med tilpasset materiell for muntlige og skriftlige øvinger. Fasit. 2. Vanskegradert stoff til utfyllende lesning. 3. Språklære. 4. Skoleradio- og skolefjernsynsprogrammer. 5. Lydband og lydbandinnspillinger. Grammofonplater. 6. Ting, modeller, bilder, flanelltavlemateriell og kart. 7. Oppslagsbøker og leksika. 8. Apparatur: tavler— båndspillere— radioapparat — ekstra høyttaler — bildeband- og filmapparat - skriftprosjektør - flanelltavle — stensilapparat. VURDERING Ved vurderingen skal en følge de retningslinjene som er gitt i kapitlet Vurdering i mønsterplanens generelle del. Vurderingen tar utgangspunkt i skolens generelle målsetting, fagets spesielle målsetting og elevens forutsetninger på fagområdet, og en må ta hensyn til de undervisningsmetoder og arbeidsformer som er nyttet. Ved vurdering av elevens arbeidsevne i et fag må en ta i betraktning elevens kjennskap til og ferdighet i å utnytte fagets hjelpemidler, evne til selvstendig arbeid og til arbeid i grupper. Det er ikke nok at læreren vurderer elevenes arbeidsmåte og resultatene av deres arbeid, like viktig er det at elevene får øving i selv å vurdere. Den enkelte elevs arbeid må vurderes med jevne mellomrom, både for å stimulere interessen for faget og for å gi rettledning for videre arbeid. Et avsluttet arbeid må vurderes snarest mulig. Ved vurderingen av elevenes framgang i engelsk må en ta hensyn til alle fire ferdigheter. Prøver som brukes i forbindelse med vurderingen, bør derfor dekke både høreforståelse, leseforståelse, muntlig uttrykksevne og skriftlig uttrykksevne. På barnetrinnet må en legge størst vekt på de tre første sidene av språkferdigheten.

Mønsterplanen 1974 s. 150 skann 152

Siter