150
forsiktighet. En bør ikke behandle flere nye
mønstre samtidig eller like etter hverandre.
En må også påse at det bare brukes ordtilfang
som elevene er fortrolig med når språkmønstre
skal innøves. Dette er særlig viktig
de første gangene øvingen foregår.
Tekstbehandling.
En tekst kan behandles intensivt eller ekstensivt.
Intensiv tekstbehandling forutsetter
inngående studium av teksten og øving slik
at elevene forstår innholdet, behersker uttalen
og er fortrolige med de nye språkmønstrene.
Den intensive tekstbehandlingen
forutsettes ledet av læreren.
Det må stilles store krav til form og innhold
i den tekst som skal behandles intensivt.
Den må utformes slik at den danner en
naturlig læregang hvor vanskegraden øker
jevnt med hensyn til ordtilfang, uttrykk og
språkmønstre. Innholdet bør være variert og
interessevekkende og tilpasset elevenes modenhetsnivå.
Ekstensiv lesning er den vanlige form for
tekstbehandling ved utfyllende lesning. Ekstensiv
lesning skal tjene til å befeste og holde
ved like det språkstoff som er innlært, utvikle
leseferdighet og øke språkforståelsen.
Det er et krav at elevene skal ha tilgang på
utfyllende lesning som virker motiverende
og stimulerende på deres interesse for språket,
men en bør også ha for øye at ekstensiv
lesning kan gi nyttig informasjon og realkunnskaper.
En bør søke å komme elevenes
forskjellige interesser og forutsetninger i
møte ved å la dem arbeide med hver sine
tekster enkeltvis eller i grupper.
Skriftlige øvinger.
De skriftlige øvinger har en dobbelt oppgave.
Først og fremst skal de støtte opp om den
muntlige undervisning og bidra til å befeste
tilfanget av ord, uttrykk og språklige mønstre.
Dernest skal elevene litt etter litt få en
viss ferdighet i å uttrykke seg skriftlig så
korrekt som mulig. Skriftlige øvinger bør
derfor samordnes med den muntlige undervisning,
og på alle trinn bør de skriftlige
øvingene være nøye forberedt. De skriftlige
øvingene bør i hovedsaken være enspråklige.
Oppgavene bør varieres etter elevenes språklige
nivå. Disse øvingene gir også en verdifull
mulighet for individualisering.
LÆREMIDLER
1. Komplett læremiddelsystem, eller lærebøker
og lærerveiledninger med tilpasset
materiell for muntlige og skriftlige øvinger.
Fasit.
2. Vanskegradert stoff til utfyllende lesning.
3. Språklære.
4. Skoleradio- og skolefjernsynsprogrammer.
5. Lydband og lydbandinnspillinger. Grammofonplater.
6. Ting, modeller, bilder, flanelltavlemateriell
og kart.
7. Oppslagsbøker og leksika.
8. Apparatur: tavler— båndspillere— radioapparat
— ekstra høyttaler — bildeband- og
filmapparat - skriftprosjektør - flanelltavle
— stensilapparat.
VURDERING
Ved vurderingen skal en følge de retningslinjene
som er gitt i kapitlet Vurdering i
mønsterplanens generelle del.
Vurderingen tar utgangspunkt i skolens
generelle målsetting, fagets spesielle målsetting
og elevens forutsetninger på fagområdet,
og en må ta hensyn til de undervisningsmetoder
og arbeidsformer som er nyttet.
Ved vurdering av elevens arbeidsevne i et
fag må en ta i betraktning elevens kjennskap
til og ferdighet i å utnytte fagets hjelpemidler,
evne til selvstendig arbeid og til arbeid i
grupper.
Det er ikke nok at læreren vurderer elevenes
arbeidsmåte og resultatene av deres
arbeid, like viktig er det at elevene får øving i
selv å vurdere.
Den enkelte elevs arbeid må vurderes med
jevne mellomrom, både for å stimulere
interessen for faget og for å gi rettledning for
videre arbeid. Et avsluttet arbeid må vurderes
snarest mulig.
Ved vurderingen av elevenes framgang i
engelsk må en ta hensyn til alle fire ferdigheter.
Prøver som brukes i forbindelse med
vurderingen, bør derfor dekke både høreforståelse,
leseforståelse, muntlig uttrykksevne
og skriftlig uttrykksevne. På barnetrinnet
må en legge størst vekt på de tre første
sidene av språkferdigheten.Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket
Siter
Læreplanatlas. «Mønsterplanen 1974, s. 150». Versjon 2026-09-28. /planer/m74/m74-komplett/s/152/