Mønsterplanen 1974, s. 149 (skann 151)

149 Hensikten med taleøvingene er å øve opp elevenes ferdighet til spontant å uttrykke tanker og forestillinger på engelsk. Øvingene kan være helt styrt av læreren. En slik bunden taleøving brukes for innlæring av språklige mønstre og for den grunnleggende innøving av ord og uttrykk. Nye ord innøves da i kjente strukturer, og nye strukturer øves med kjente ord. Ofte vil disse taleøvingene skje ved at spørsmål blir formulert slik at elevene i sine svar må anvende det språklige moment som skal innøves. Tekstene i læreboka bør så vidt mulig gjøres til gjenstand for bundne taleøvinger. Men også friere taleøvinger skal forekomme. De skal gi elevene øving i fritt og utvungent å anvende det stoff som de tidligere har arbeidet med i de bundne taleøvinger. Til å begynne med begrenses de frie taleøvingene til enkle oppgaver, f. eks. at elevene forteller noe de har lyttet til eller lest, gir korte beskrivelser av eller uttrykker sin mening om enkle emner. Etter hvert kan den frie taleøvingen få form av en enkel samtale. I de bundne taleøvingene bør i regelen alle feil rettes. Det er imidlertid av vesentlig betydning at læreren leder øvingene på en slik måte at feil så vidt mulig unngås. Han bør formulere sine spørsmål slik at elevene i selve spørsmålet kan finne det viktigste av hva de skal bruke i svaret. Også i de frie taleøvingene skal en tilstrebe riktig språkbruk, men en bør være varsom med rettelser så elevene ikke fratas lysten til å uttrykke seg fritt og spontant på det fremmede språket. Elevene bør få føle at en prestasjon blir verdsatt Sérv om den ikke er formelt uklanderlig. Uttale. Uttalen må vies stor oppmerksomhet på alle trinn, og særlig på begynnertrinnet. Språklyd, rytme og intonasjon læres hovedsakelig ved imitasjon. Likevel kan det av og til være nyttig med en konkret beskrivelse av hvordan en fremmed språklyd dannes. I regelen bør hver taleøving samtidig være en uttaleøving. For at alle elever skal få så omfattende øving som mulig, bør uttaleøvingene stort sett skje som korøving. Særlig rytme og intonasjon kan innøves effektivt på denne måten under forutsetning -av at øvingene foregår i naturlig tetnpo. Høytlesning av ikke-innlært språkstoff bør ikke forekomme. Lesning— individuelt eller i kor — kan foregå enten ved at læreren selv leser foran eller ved at mønsteret avspilles på en båndspiller. Et innlæringsstudio gir læreren vesentlig større muligheter for å individualisere og effektivisere undervisningen i uttale. Bruken av lydskrift som hjelp til riktig uttale vil også fa større betydning etter hvert som en kommer oppover i klassene. Elevene bør lære tegnene så de kan ha nytte av dem når de slår opp i ordbøker og ordlister, men de skal ikke ha øving i å skrive lydskrift eller lese sammenhengende tekst i fonetisk skrift. Mønsteret for den engelske uttalen som elevene skal lære seg, bør være English Standard Pronunciation. Det vil være nyttig for elevene å bli gjort oppmerksom på typiske trekk ved amerikansk uttale. En elev som har lært amerikansk-engelsk, bør ikke påtvinges britisk uttale, ortografi og vokabular. Elevene skal tilegne seg en uttale som gjør at de kan bli forstått av alle som taler engelsk. Likevel er det viktig at elevene ikke bare får lytte til den uttale som skal være forbilde for dem. Av og til bør de også få høre eksempler på autentisk uttale som er mer eller mindre dialektpreget. Videre er det verdifullt at elevene enkelte ganger får høre uttale som er karakteristisk for personer fra land som har engelsk som annet-språk. Grammatikk. Innlæring av grammatiske momenter skjer gjennom systematiske øvinger med utgangspunkt i tale eller tekst. I øvingene må en legge vekt på å skape talesituasjoner som står den naturlige samtalen nær. Så vidt mulig bør en struktur presenteres på en slik måte at elevene helt fra begynnelsen blir oppmerksomme på prinsippet i den struktur som skal øves. Øvingene må bygges opp slik at de etter hvert leder fram til en stadig større innsikt i språkets oppbygning. Kommentarer, slutninger og regler kan i visse tilfeller klargjøre og ytterligere befeste det som øves. Enhver grammatisk regel må formuleres med utgangspunkt i det fremmede språket. Nødvendige grammatiske forklaringer kan for tydelighetens skyld gis på norsk. De språkmønstre som elevene skal beherske aktivt, begrenses til det som er nødvendig etter betydning og frekvens. Målet for øvingene er at elevene selv skal kunne bruke mønsteret i tale og skrift. For at elevene skal få en bredere og mer presis forståelse av det fremmede språket, må de dessuten kunne identifisere og forstå språkstoff utover det som de selv skal kunne bruke i tale og skrift. Innlæringen av språkmønstrene skjer ved at det samme mønster behandles i ulike variasjoner og i stadig utvidet sammenheng. Ved den første gjennomgåelsen øves hovedtypen og seinere varianter av denne. Nye språkmønstre bør innføres med stor

Mønsterplanen 1974 s. 149 skann 151

Siter