Mønsterplanen 1974, s. 148 (skann 150)

148 integrert i det undervisningsopplegg en i hovedsaken følger. Innprenting av lærestoff en har arbeidet med tidligere, presentasjon av nytt stoff og innøving av dette er så viktige ledd i undervisningen at storparten av tiden må vies til dette arbeidet. Den vesentlige del av innlæringen vil således skje på skolen. En bør være oppmerksom- på, at elevenes alminnelige forutsetninger og deres muligheter for å lære språk kan være meget skiftende. Men selv en ganske begrenset språkferdighet og en orientering om noen få trekk i et fremmed folks sivilisasjon og kultur kan være av vesentlig verdi for et menneske. Valg av innspilt materiale og trykte tekster bør derfor også skje med tanke på individualisering. I det bilde av dagligliv i engelsktalende miljø som begynnerundervisningen vanligvis bruker som materiale til å innøve språkferdighet, må en forsøke å gi et balansert og variert bilde av menns og kvinners, gutters og pikers interesser og aktiviteter og miljøbakgrunn. På ungdomstrinnet må en i valg av stoff (litteratur, tilgjengelig audiovisuelt materiale) legge vekt på å finne stykker som i like grad interesserer og gir identifikasjonsobjekt både for gutter og jenter. tilfang, uttrykk og grammatiske* monstre. Samtaleøvinger, også elevene imellom. Innlæring av enkle dialoger. Dramatisering, innslag av sang og lek. Lesning av tekster med gradvis økning av vanskegrad. Etter hvert noe ekstensiv lesning. Skriftlige øvinger vesentlig for å innprente det som er øvd muntlig. 3. Engelskundervisning på ungdomstrinnet, 7.-9. klassetrinn Lærebokvokabular og grammatikkmomenter angitt i separate veiledende lister. Høre- og taleøvinger i tilknytning til virkelighet, innspilt materiale, bilder og lest tekst. Aktivisering og utviding av ordtilfang, uttrykk og grammatiske mønstre med utgangspunkt i de momenter som er behandlet tidligere. Samtaleøvinger, også elevene imellom. Referat av lest tekst og innspilt materiale, frie taleøvinger, dialoger og dramatisering. Elevaktivisering. Noe innslag av amerikanskengelsk i høreøvingene. Lesning av tekster med gradvis økende tilfang av frekvente ord, uttrykk og grammatiske mønstre. Ekstensiv lesning. Varierte, enspråklige skriftlige øvinger. FORDELING AV LÆRESTOFF OG ARBEID PA DE FORSKJELLIGE TRINN 1. Forberedende engelskundervisning, 3. klassetrinn 1 undervisningstime pr. uke fordelt på 2 leksjoner. Situasjonsbestemt og sterkt avgrenset ordtilfang — enkle setningsmønstre — muntlig undervisning med vekt på å lytte og forstå med samtidig innøving av uttale ved imitasjon. Undervisning med utgangspunkt i ting, bilder, handlinger, sanger, leker og innspilt lydmateriale som kommer elevenes behov for konkretisering, bevegelse og dramatisering i møte. 2. Engelskundervisning på barnetrinnet, 4.-6. klassetrinn Lærebokvokabular og grammatikkmomenter angitt i separate veiledende lister. Grunnleggende begynnerundervisning med vekt på hore- og -taleøvinger og innøving av uttale i tilknytning til virkelighet, innspilt materiale, bilder og lest tekst. Gradvis utviding av ord- ARBEIDSMÅTER Hore- og taleøvinger. Undervisningen bør på alle trinn så langt råd er foregå på engelsk slik at hver leksjon blir en serie naturlige høre- og taleøvinger. På denne måten får elevene stadig øving i å oppfatte og forstå engelsk tale. Læreren må allerede fra de første leksjoner tale i et naturlig tempo og uten overdrevet tydelig artikulasjon. Den enkelhet som kreves, skal ligge i struktur- og ordvalg. For å venne elevene til å oppfatte ulike stemmer bør læreren regelmessig bruke innspillinger. Til dette vil lydband og programmer fra skolekringkasting og fjernsyn være nyttige. Innspilt materiale kan nyttes til reine høreøvinger, men i regelen koples høreøvingene sammen med taleøvingene. Grunnlag for taleøvinger kan også være bilder, trykt tekst og kjente, konkrete situasjoner i og utenfor klasserommet. Selv om en situasjon er kjent for elevene, kan det være en fordel å bruke et bilde som anskueliggjør og reindyrker situasjonen slik at oppmerksomheten i sterkere grad rettes mot det som er vesentlig.

Mønsterplanen 1974 s. 148 skann 150

Siter