Mønsterplanen 1974, s. 13 (skann 15)

13 Rasjonelle arbeidsmåter. Utvikling av individualitet. Syntese mellom det individuelle og det sosiale. Å kunne stå alene. Vern mot suggestive påvirkninger. verdier i når de er kommet lenger i sin utvikling. Det er rimelig å se alle kunnskaper og ferdigheter som elevene tilegner seg i grunnskolen, som ledd i en utvikling med stadig nye forgreninger. Hvert trinn i utviklingen har sin egenverdi, men er samtidig en forutsetning for å nå neste trinn. Ved å gi elevene allmennkunnskap setter skolen i gang en læring som kan føres videre i mange retninger så langt og så lenge som den enkelte har forutsetninger for. En videreføring av læring som er satt i gang, er ikke bare avhengig av kunnskaper og ferdigheter som er oppnådd på et visst trinn. Det er i like høy grad avhengig av om elevene vet hvor og hvordan de til enhver tid skal kunne finne de opplysninger de har bruk for. Det er derfor grunn til å legge stor vekt på å lære elevene rasjonelle arbeidsmåter. Skolen skal gi elevene øving i bruk av leksika og andre oppslagsbøker. Den skal venne dem til å hente informasjoner fra tidsskrifter og dagspresse, den skal vise dem til biblioteker, museer og utstillinger og til medier som film, radio og fjernsyn. Skolen skal videre venne dem til å arbeide hver for seg og til å samarbeide med hverandre. Elevene trenger hjelp til å lære seg å lære. Grunnskolen må se det som en viktig oppgave å fremme karakter- og personlighetsvekst hos elevene. Dette vil kreve at forholdene blir lagt til rette for en utvikling hvor alle evner og anlegg, alle sider av personligheten far utfolde seg under de best mulige vilkår. I denne utvikling må idealet være en integrasjon av det individuelle og det sosiale. Den individuelle og den sosiale utvikling må fa like gode vekstvilkår i skolen. Gjennom allsidig aktivitet må elevene fa utvikle sin egenart. De skal få hjelp til å bli seg bevisst hvem de er, og kunne vurdere seg selv, sine muligheter og forpliktelser i sosial sammenheng. Et viktig ledd i den individuelle utvikling er at elevene får den nødvendige selvtillit. Dette kan oppnås ved at de på alle felter far oppgaver som de med rimelighet kan mestre. De må bli oppmuntret til å danne seg sine egne meninger og få øving i å hevde dem. Elevene må få erfare at kunnskap er et nødvendig grunnlag for selvstendige standpunkter. I skolens oppdragerarbeid vil det kunne oppstå en viss spenning mellom individuelle og sosiale hensyn. På den ene siden kan det måtte stilles visse krav om innordning i et fellesskap. På den andre siden kan det være nødvendig å stimulere til uavhengighet og kritisk holdning. En forening av disse to hensyn er både ønskelig og mulig. Et individ som kan arbeide uavhengig, og som har evnen til aktiv vurdering og selvstendig meningsdanning, vil kunne være et verdifullt medlem av en gruppe, ta ledelsen når forholdene ligger til rette for det, og underordne seg når situasjonen krever det. Skal foreningen av de individuelle og de sosiale hensyn bli harmonisk, må elevene utvikle evnen til å vurdere den sosiale situasjon. Det er her spørsmål om på den ene side å vite når fellesskapet gjør solidaritet og underordning nødvendig, og på den annen side å avsløre og avvise urimelig sosialt press. Et viktig ledd i karakterutviklingen er nettopp at elevene lærer å kunne stå alene og hevde sin individualitet, men samtidig lærer å respektere andre som på tilsvarende måte hevder sin individualitet. I denne sammenheng er det særlig viktig at skolen forsøker å utvikle elevenes evne til å danne seg motforestillinger mot suggestive påvirkninger, enten disse påvirkningene kommer gjennom deres nærmeste

Mønsterplanen 1974 s. 13 skann 15

Siter