Mønsterplanen 1974, s. 142 (skann 144)

142 ning med rene tall (übenevnte tall) og disse blir av en slik størrelsesorden at en direkte representasjon ved konkrete mengder eller annet ikke er praktisk mulig, vil man kunne snakke om anvendelse av matematikken i vanlig forstand. Spesielt gjelder dette tekstoppgaver som er knyttet til måltall og ikke til telletall. Det er en vesensforskjell på oppgaven 3 m -(- 4 m og 3 meterstaver -f 4 meterstaver. Seinere når elevene skal arbeide med mange forskjellige eksempler på anvendelser, må ikke realopplysninger fra samfunnslivets forskjellige felter (f.eks. fra områder innen næringslivet) og fra andre fag (f.eks. geografi og fysikk) gjøres til vanlig lærestoff i matematikkundervisningen. Hvis det er ønskelig at elevene lærer terminologi, regler og konvensjoner som må sies å være spesielle for et fagområde, bør den tiden en slik innlæring krever, tas fra vedkommende fag. Når elevene i en matematikktime får seg forelagt et problem fra et spesielt område, bør det i selve oppgaven være orientert om saksforholdet i den utstrekning det er nødvendig for løsningen. Visse grunnleggende forestillinger innenfor de områder som behandles, må det likevel forutsettes at elevene tilegner seg. Dreier en oppgave seg f.eks. om trygd, må de forbinde noe med ordene trygd, trygdebeløp og trygdeavgift, men det skal ikke forutsettes at de sitter inne med spesielle regler om hvordan f.eks. en trygdeavgift beregnes. I en oppgave som angår slike beregninger, må det i oppgaven gjøres rede for de forskrifter som skal brukes i det spesielle tilfelle, og hensikten med oppgaven er ikke minst å gi elevene øvelse i å bruke trykte veiledninger og oversikter over tallmateriale. I emnelistene for de enkelte klassetrinn er det angitt eksempler på begreper som det kan være nyttig for elevene å ha grunnleggende forestillinger om. Mange av de regler som gjelder i samfunnslivet, er svært kompliserte og egner seg ikke til å bli trukket inn i grunnskolens undervisning. Oppgavene må derfor ofte nøyr seg med å gjengi hensiktsmessig forenklede situasjoner. Noen grunn til bekymring gir dette ikke, så mye mer som de fleste regler er under stadig revisjon. De talloppgavene som brukes, bør så vidt mulig være ajourført. Svært mange av dagliglivets regneproblemer har med penger å gjøre. Oppgaver med kjøp og salg har alltid vært en sentral del av folkeskolens regneundervisning, og oppgavene gikk i stor utstrekning ut på å utføre kjøpmannskalkulasjoner. Det kan være større grunn til å se problemene ut fra et forbrukersynspunkt. Elevene bør derfor få oppgaver som går ut på å vurdere og sammenlikne pristilbud, f.eks. sammenlikne vilkårene i en avbetalingskontrakt med betingelsene ved kontantkjøp eller andre former for finansiering. Også oppgaver som belyser virkningene av en ustabil pengeverdi, er aktuelle. Elevene bør innse at størrelsen av et pengebeløp er av mindre interesse enn beløpets kjøpekraft. I denne forbindelse vil man naturlig komme inn på problemer som angår sparing, lån, lønninger og prisindeks. Det må igjen presiseres at faglige spesialiteter og spesiell fagterminologi ikke har noe her å gjøre. Andre av hverdagens problemer, som hvem som helst kan støte på, er valg av elektrisitetstariff, spørsmål om assuranse og livsforsikring, problemer av forskjellig art i forbindelse med bilhold osv. I arbeidsregning brukes sammensatte enheter som timeverk og dagsverk. I den forbindelse kan det tas opp problemer som fører til analoge enheter, som f.eks. dagsrasjoner, tonnkilometer, personkilometer, lærertimer, årskuer 0.1. En oppgave i anvendt matematikk (praktisk regning) stiller tre krav til eleven: 1 . Han må kunne oppfatte teksten slik at han far de riktige forestillinger om saksfor- holdet. 2. Han må vite hvilke regneoperasjoner han skal bruke for å løse problemet. 3. Han må kunne gjennomføre de tallreg- ninger som er nødvendige. I undervisning i praktisk regning er punktene 1 og 2 de viktigste. Punkt 3 kan også innøves ved rene tallregninger uten tilknytning til noe praktisk problem. De praktiske oppgavene bør derfor, i alle fall så lenge et emne er under innøving, gjøre bruk av tall som gir enkle utregninger, slik at det saklige problem ikke trenges i bakgrunnen av forstyrrende regnearbeid. Seinere kan situasjonen gjøres mer realistisk. Heller ikke bør en oppgave føre til numeriske regninger som eleven ikke behersker. En praktisk oppgave kan løses med eller uten likning. I første tilfelle brukes regneoperasjonene utelukkende på numeriske størrelser, og regningene kan gjennomføres etter hvert. I det andre tilfellet angis den størrelse som søkes ved et symbol (vanligvis x), og dette symbolet går inn i regneoperasjonene, som da bare kan angis, ikke utføres - i alle fall ikke fullstendig. Når resonnementet er gjennomført, har man fått en likning, som løses etter generelle regler, uavhengig av det spesielle problem som foreligger. Vi ser på oppgaven : Per har 7 kr og får 5 kr. Hvor mange kroner har han da i alt?

Mønsterplanen 1974 s. 142 skann 144

Siter