Mønsterplanen 1974, s. 139 (skann 141)

139 funksjonslære introduseres nå allerede på barnetrinnet. Dette er gjort for å lette tilegnelsen ved at emnene blir forberedt tidlig og på en enkel måte. Ethvert begrep, enhver mening, lar seg uttrykke ved hjelp av vårt vanlige språk. Men en framstilling kan forenkles og presiseres ved innføring av spesielle symboler og faguttrykk. Skal imidlertid en slik forenkling ha noen hensikt, må det foreligge et visst behov for den, i motsatt fall vil forenklingen bare føles som en belastning på hukommelsen. Behovet for symboler vil være høyst forskjellig hos de forskjellige elever, og som hovedregel må gjelde at elevene, innen rimelige grenser, må få uttrykke seg på den måten de selv finner mest hensiktsmessig. I planen er det derfor ikke satt opp noen liste over symboler som skal læres. Det bør også være en hovedregel at symboler tas i bruk etter en forutgående verbal innføring og bruk av de begreper symbolene står for. 1 . Tall og tallregning. En tilstrekkelig hurtighet og sikkerhet i tallregning er avhengig av sikre tallbegreper og innarbeidde algoritmer- føringsmåter. Bruk av forskjellige algoritmer kan føre til store ulemper for elever som skifter skole. Overgang fra én algoritme til en annen vil alltid skape usikkerhet. En elev som går over på en ny skole, må derfor få fortsette med de algoritmer han er vant til, hvis han selv ønsker det. Hoderegning er et hovedmoment i tallregning. Hoderegning består ikke i å reprodusere i tankene algoritmene fra skriftlig regning. Etter disse algoritmer starter man med enerne og går etter hvert over til høyere enheter, i hoderegning arbeider man fortrinnsvis med de høyeste enheter først. Regningen 65 + 21 utføres som 65 + 20 + 1. Det er viktigere i starten å fastslå at svaret er omkring 80 enn at det ender på 6. Trening i hoderegning består for en vesentlig del i å utvikle evnen til å se de muligheter som tallene i hver enkelt situasjon måtte betinge, som f.eks. (35 + 15) Elevene skal venne seg til å vurdere rimeligheten av de svarene de får. Rimeligheten kan referere seg til den praktiske situasjon - det er ikke rimelig at et fjernsynsapparat koster kr 25,50 - eller til det numeriske resultat av en tallregning - det er ikke rimelig at 3,12 • 52 = 1622,4. I det første tilfelle er muligheten for vurdering avhengig av elevenes erfaringsområde, i siste tilfelle skal de lære å gjøre et overslag. Overslagsregning er regning med tall som er avrundet slik at en ved enkel hoderegning kan fastslå størrelsesordenen av svaret, f.eks. 3,12 • 52 ~ 3 • 50 = 150. Et svar er heller ikke rimelig hvis det angis med en meningsløs nøyaktighet. Å angi vekten av et eple til 132,57392 g er det ingen fornuft i. Elevene må også få forståelsen av at resultater beregnet på grunnlag av usikre tall (tall funnet ved måling) også må bli usikre. I noen grad bør de også lære å vurdere usikkerheten, slik at resultatene ikke angis med langt større nøyaktighet enn det er dekning for. Skal brøker sammenliknes, må de gjøres ensbenevnte. Prosentregning er regning med brøker med nevner 100, som altså uten videre er sammenliknbare. Det må skilles mellom prosent og prosentandel. Et parti som ved et valg går fram fra 10% av stemmene til 20%, går fram med 100%, men med 10 prosentandeler. Prosentbegrepet innføres i 6. klasse, der elevene lærer å finne hvor mye en gitt prosent av et gitt tall er. I 7. klasse skal de også lære å finne hvor mange prosent et gitt tall er av et annet tall, og å bestemme et tall når en gitt prosent av det er kjent. Disse to oppgavetypene kan med fordel løses ved likning. I 7. klasse innføres også regning med promille. Når prosentregningen er gjennomgått, vil dette ikke kreve lang tid. En klar oppfatning av reelle tall vil formodentlig ligge utenfor de fleste elevers rekkevidde. Men det bør være mulig, på slutten av kurset, å gi interesserte elever en forståelse av at det fins problemer - f.eks. finn x slik at r 2 == 2 - som er uløselige i mengden av de rasjonelle tall. Men praktisk kan problemene tilnærmet løses ved bruk av slike tall. 2. Algebra. Innføringen i algebra (bokstavregning) bør først og fremst støtte seg til det som tidligere er gjennomgått i tall og tallregning. Mens tallregningen vesentlig er opptatt av de numeriske verdier, er interessen i algebraen rettet mot omforminger av uttrykk og de regler som gjelder for omformingene. Som følge av det blir tallene i algebraen ikke spesifisert, de angis som bokstavtall. Det lar seg ikke gjøre å behandle bokstavregningen i samme omfang som tidligere. 37 + 18 = 37 + 20 - 2 18 + 35 + 12 + 15 = (18 + 12) -f 94 - 18 = 94 - 20 + 2 37 • 11 = 37- (10 + 1) 76 • 8 + 76 • 2 = 76 • (8 + 2) 32 • 25 = (32 • 100) : 4 osv.

Mønsterplanen 1974 s. 139 skann 141

Siter