Mønsterplanen 1974, s. 138 (skann 140)

138 og funksjoner av formen y= - . Omvendt proporsjonalitet. x - Tegning av grafer etter forskjellige typer forskrifter og utnyttelse av disse grafene i løsning av noen oppgaver. Geometri. - Egenskaper ved strekking ut fra et punkt, formlikhet, proporsjoner, deling av linjestykker i like store deler. Linjeforhold (målestokk), flateforhold. - Formlikhet mellom trekanter med parvis like vinkler. - Den pytagoreiske setning. - Fortsatte øvinger i konstruksjon eller tegning med enkle beregninger. - Areal og omkrets, fortsatte øvinger, særlig vekt på sammensatte figurer som kan fore- komme i det praktiske liv. - Volum og overflate, fortsatte øvinger. Kule tas med. Anvendelser : - Fortsatte øvinger med oppgaver fra økonomi. Samvirke, livsforsikring, trygder, avgifter, prisindeks, sammenlikning av elektrisitetstariffer 0.1. kan trekkes inn. - Aksjer og obligasjoner - kurs. - Regning med forhold (blandinger, arbeid 0.a.). - Statistikk, videre arbeid på tidligere grunnlag. Innføring av relativ hyppighet. Tallmaterialet kan bl. a. hentes fra offentlige tabellverk. Tolkning av grafiske illustrasjoner. Eksempler på misbruk av statistiske data og illustrasjonsmåter. Kommentarer til emnene De emnene planen tar med, er dels gamle og velkjente, dels nye, som først med forsøksplanen av 1960 og seinere endringer har fatt plass i norsk grunnskole. For de førstes vedkommende er det, i den utstrekning kursmomentene skal fortolkes tradisjonelt, ikke nødvendig med mange kommentarer. Når det gjelder det nye, der man ikke har noen tradisjon å holde seg til, kan det oppstå tvil om omfang og innhold av emner som bare er nevnt i en stikkordpreget fortegnelse. Alle må kunne gi planen en rommelig fortolkning, men det kan likevel være hensiktsmessig å gjøre rede for hva som har vært tenkt ved utformingen av planen. Det er særlig to forhold som gjør det ønskelig med en rommelig fortolkning av planen. For det første er elevenes forutsetninger svært forskjellige. For det andre er det lagt vekt på en induktiv arbeidsmåte. Det siste fører til at det undertiden vil være naturlig å gå ut over det som er spesielt nevnt i planen når elevenes spørsmål og interesse tilsier det, samtidig som det kan være rimelig å legge noe mindre vekt på andre emner. Dette gjelder særlig ungdomstrinnet. Det må derfor sterkt understrekes at den foreliggende planen er en rammeplan. Emner som tallbehandling og praktisk regning krever ingen motivering, berettigelsen av dem er innlysende for alle. Andre emner, f.eks. algebra og funksjonslære, vil hos elever og foreldre være mer eller mindre omdiskuterte. Men for de fleste som ønsker å holde seg orientert i dagens samfunn, er også kunnskaper i algebra og i læren om funksjoner og likninger - kort sagt, fortrolighet med bokstavtall og begrepet variabel - både ønskelige og nødvendige. Aviser og publikasjoner ellers inneholder stadig artikler som krever slike kunnskaper for å bli fullt ut forstått. I stor utstrekning blir grafisk framstilling brukt som illustrerende middel, og beregningsforskrifter, f.eks. regler for beregning av skatter og pensjoner, blir uttrykt ved algebraiske formler (funksjonsuttrykk). Mange vanlige yrker, og det ikke bare de rent tekniske, forutsetter en slik innsikt i variabelbegrepet at man ikke bare kan følge med når det blir brukt av andre, men at man også selv i noen grad kan gjøre bruk av det. Grunnleggende matematiske emner er derfor utvilsomt ledd i en allsidig allmennutdanning. Geometrien står på flere måter i en særstilling. Faget har en over to tusenårig tradisjon i den europeiske kulturkrets, og dens systematiske oppbygging har siden Euklids dager tjent som mønster på logisk tenkning. Deler av geometrien - læren om beregning av arealer og volumer - blir uten videre akseptert ut fra nyttehensyn, mens hensiktsmessigheten i å beholde den teoretiske geometri i grunnskolen i den form Euklid gav den, er i dag blitt trukket i tvil. I moderne skolegeometri har imidlertid emnet fått en ny side, som forsvarer dets plass i skolen. Ved at geometrien nå introduseres som et eksperimentalfag der elevene på et meget tidligere trinn enn før, på forskjellige veier aktivt får erfare de geometriske lovmessigheter, er faget gjort mer lystbetont med langt større muligheter til å engasjere elever uten spesiell sans for teoretisk matematikk. Til grunn for de forskjellige greiner av matematikken ligger fundamentale allmennmenneskelige forestillinger. Å ta et emne opp til undervisning betyr å bevisstgjøre, systematisere og utvikle slike forestillinger. Innføringen i et emne er for så vidt ikke bundet til et bestemt trinn i skolen, men måten det gjøres på, vil avhenge av elevenes alder. Geometri og algebra, mengdelære og

Mønsterplanen 1974 s. 138 skann 140

Siter