Mønsterplanen 1974, s. 11 (skann 13)

11 bruke dem. En nødvendig konsekvens av dette vil kunne føre til en sterkere individualisering av arbeidet enn hittil. Individualisering av arbeidet i skolen betyr i seg selv en akseptering av at elevene er ulike. Når skolen i sitt arbeid tar hensyn til ulikheten, må den samtidig gjøre hva den kan for at det ikke skal dannes skillelinjer og skapes avstand mellom elevene. Skolen må både ved sin egen holdning og ved aktiv påvirkning gjøre sitt til at elevene godtar hverandre som innbyrdes ulike, men samtidig likeverdige. Ved valg av lærestoff vil også motstridende hensyn melde seg. Elevene må få arbeide med stoff som svarer til den enkeltes forutsetninger, men de må også så langt råd er, få være sammen om lærestoffet. Det er bare på denne måten det kan skapes grunnlag for felles erfaringer og opplevelser. Slike erfaringer og opplevelser er grunnleggende for den sosiale oppdragelse. Skolen har som oppgave å utvikle hele personligheten. Av stor betydning for en harmonisk og allsidig personlighetsvekst er kroppslig og mental sunnhet. Skolen har derfor et særlig ansvar for å bygge opp en god fysisk og mental helse hos elevene. Ved å legge forholdene best mulig til rette for kroppslig sunnhet og styrke kan skolen bidra til å imøtekomme elevenes aktivitetstrang og styrke deres selvtillit og pågangsmot og derigjennom skape arbeidskraft og arbeidsglede. Ved samtidig å vekke sansen for de verdier som ligger i dette, kan skolen bygge opp elevenes vilje til å verne egen og andres helse og til å utnytte de kroppslige evner de rår over. Ulike, men likeverdige elever. Utvikling av hele. personligheten. Kroppslig og sjelelig utvikling. Skolen må se det som en viktig oppgave å fremme en balansert utvikling av elevenes ulike evner. Det må legges vinn på den intellektuelle utvikling, på bruk og øving av hukommelsen, på utvikling av evnen til logisk tenkning og på beherskelsen av tall- og språksymboler. Men skolen må være på vakt mot en ensidig utvikling i denne retning. Prøver og eksamener må ikke få en slik plass og utforming at det fører til overdreven vekt på teoretiske disipliner. Intellektuell utvikling. Elevenes følelsesmessige modning vil også være avhengig av at de får motta allsidige og nyanserte inntrykk som kan gi grunnlag for opplevelse og engasjement. Inntrykk fra natur og kunst og sosialt samkvem vil kunne utvikle et rikere følelsesliv. På dette området vil de fleste fag kunne yte betydelig bidrag gjennom både lærestoff og arbeidsmåter. Inntrykk og opplevelse. De inntrykk elevene mottar, og den opplevelse disse inntrykkene fører til, må i neste omgang gi støtet til aktiv utfoldelse på en rekke livsområder. Innenfor de estetiske fag vil det være store muligheter for å kunne utvikle en følsomhet som kan slå ut i skapende virksomhet i ulike fag og med ulike midler. Skapende aktivitet må være et framtredende trekk ved skolens dagligliv, ikke minst fordi slik aktivitet mobiliserer så mange sider ved personligheten. Skapende aktivitet. Det skapende og gjenskapende arbeid må gi elevene høve til å høste erfaringer med så mange uttrykksmidler, redskaper og materialer som mulig. Både teoretiske, praktiske og kunstneriske evner må tas i bruk. Alle fag vil derfor mer eller mindre være områder for skapende virksomhet. Det skolen gjør for å fremme den intellektuelle og følelsesmessige utvikling, og for å stimulere til skapende aktivitet, vil også kunne gi plass for det sosiale moment i personlighetsutviklingen. Skolen må legge vekt på å hjelpe elevene til å få kontakt med andre, omgås dem og samarbeide med dem. Evnen til kontakt og samarbeid må bygge på respekt for Oppdragelse til samarbeid.

Mønsterplanen 1974 s. 11 skann 13

Siter