Mønsterplanen 1974, s. 10 (skann 12)

10 Hjemmet og kjennskap til skolen. Elevene og de etiske verdier. Etiske verdier i lærestoffet. Oppdragelse i skolesamfunnet. Kristendomsundervisning for flest mulig. Skolen og personlighetsutvikling. Respekt for den enkelte elev. kjenne og forstå eleven og dermed være i stand til å hjelpe hjemmet. Læreren kan trenge opplysninger både om elevens oppvekst og bakgrunn, om hans bolig- og arbeidsforhold 'og ellers om det miljø eleven hører til i. Skolen må også gjøre det mulig for hjemmet å lære skolen å kjenne. Fra skolens side må det gis opplysning om skolen, om hvordan den er ordnet, hvordan den funksjonerer, hvilken oppgave den har, hvilke mål den sikter mot, og hvilke midler den bruker. En sterk utbygging og omdanning av skolen gjør det enda mer nødvendig å gi grundig informasjon. Dette gjelder den enkelte skole like mye som skolen allment. Grunnskolen skal som helhet bygge på de etiske grunnverdier som er forankret i kristendommen. Det ansvar som skolen på denne måten er pålagt, gjør det til en plikt for skolen å forsøke å vekke og styrke elevenes sans for verdier av etisk art. Alt etter deres alder og modenhet må skolen forsøke å hjelpe dem til å se at det i livets ulike forhold bør spørres om hva som er godt og ondt, rett og galt. Det elevene arbeider med, det de lærer og det de opplever, bør understreke dette. Det lærestoffet som elevene møter, bør hjelpe dem til å få en allsidig innsikt i moralske spørsmål, og utfordre dem til å danne seg sine egne meninger. Skolen må legge vinn på å gjøre de etiske verdier levende og idealdannende for elevene gjennom møte med mennesker i fortid og nåtid, i diktning og virkelighet. De erfaringene elevene selv høster i det daglige liv på skolen, i klassen og i skolesamfunnet, bør på samme måte gi dem etisk holdning og karakterstyrke. Dette må det tas hensyn til ved valg av arbeidsmåter, ved fastsettelse av rettigheter og plikter og i det hele ved organiseringen av det samfunn skolen utgjør. Skolen må streve etter å legge forholdene slik til rette at enhver som hører til skolesamfunnet, får det ansvar og møter de utfordringer som er egnet til å fremme en moralsk vekst. Målet for skolen må være at grunnverdier som sannhet, redelighet, rettferdighet, troskap og nestekjærlighet virkelig blir verdier for elevene og dermed bestemmende for deres livsholdning og livsførsel. Det er skolens ansvar å legge opp kristendomsundervisningen slik at barn fra flest mulige hjem kan delta når de foresatte ønsker det. Skolen må derfor møte elevene der de står livssynsmessig og religiøst, og til enhver tid være villig til å ta opp de spørsmål som ut fra deres bakgrunn og forutsetninger er av størst interesse. Når elevene når en slik alder og modenhet at det blir et personlig behov for dem å orientere seg i tilværet og finne en mening med sitt liv, må skolen også være villig til å følge dem på nye og uvante veier, om den skal kunne være dem til hjelp. Det som foregår på skolen, skal hjelpe hver enkelt elev til å realisere sine muligheter. Det er i denne forbindelse uten betydning om evnene går i den ene eller i den andre retning, eller om de er små eller store. Alle har rett til å vente av grunnskolen at den hjelper dem til den personlighetsutvikling de har forutsetninger for. Skolen kan ikke løse denne oppgaven uten å bygge på kjennskap til den enkelte elevs egenart og på respekt for den enkelte elevs menneskeverd. I denne forbindelse er intellektuelle evner og anlegg viktige, men det kan i like høy grad være spørsmål om fantasi og skaperevne, følsomhet, selvstendighet og evne til kontakt og samarbeid med andre. Et viktig vilkår for harmonisk vekst og utvikling er at elevene blir klar over rekkevidden av sine egne evner og interesser, og at de får hjelp til å

Mønsterplanen 1974 s. 10 skann 12

Siter