Mønsterplanen 1974, s. 125 (skann 127)

125 lærestoff. Av hensyn til bruksverdien (hvor ofte de nevnte fenomener forekommer, og hvor mye de har å bety for forståelsen av ordene) tilrås det å legge størst vekt på punktene a - e. Elevene må på et tidlig tidspunkt læres til å bruke ordliste, slik at de kan fa rask og effektiv hjelp av den. Retting. Det tilrås å være varsom med retting av elevenes frie skriftlige arbeider på alle trinn, især på begynnertrinnet. Rettingen bør helst foregå som et direkte samarbeid mellom lærer og elev, og elevene bør vennes til å kontrollere og rette sine egne skriftlige arbeider. Læreren bør så langt det er råd, ha en diagnostiserende holdning til rettingsarbeidet. Standpunktprøver og diagnostiske prøver vil være til hjelp i dette arbeidet. 5. Språklære Undervisningen i språklære skal støtte og utvikle elevenes språkforståelse og språkbruk. Arbeidet med språklæren skal knyttes direkte til arbeidet med skriftlig framstilling, slik at elevene kan oppdage den praktiske nytten av denne delen av morsmålsundervisningen. Gjennom arbeidet forsøker en også å fremme forståelsen av at samisk er et fullverdig redskap for kommunikasjon på linje med nabospråkene, og å bygge opp en innstilling av respekt for morsmålet. Det forutsettes ikke at en på noe trinn i barneskolen skal tilstrebe noen egentlig systematisering av grammatikken. Det understrekes at elevene ikke skal lære de grammatiske termer som er benyttet i avsnittet om lærestoff og i årsplanene, de er bare brukt for at læreren skal ha en oversikt. Når det f.eks. i planen for 3. klassetrinn er oppført «nominativ, lokativ, illativ entall», er hensikten at elevene gjennom lek med ord og setninger skal oppleve at samme ordet får forskjellig funksjon ved at det opptrer i ulike former: Då læ ståppo. Åk'ko manna ståppui. Dål læ ståbos. Videre kan de ledes til å oppdage at mønsteret gjentar seg: goatti - goattåi - goadis, navet - nåvehii - nåvehis. Først på ungdomstrinnet kan en vente at elevene begynner å få oversikt over de erkjennelser de er kommet fram til, men også her advares det mot å sette ord og ordformer i båser og sette latinske navn på. En del grammatiske emner er felles for flere språk, så derfor bør en unngå parallell behandling i fagene norsk og samisk. Heller ikke tilrådes det en sammenliknende grammatikkundervisning samisk/norsk. Men fordi norsk språk spiller en så vesentlig rolle for elevene, bør de gjøres oppmerksom på forskjeller i språkene, som kan klargjøre vansker de strever med: f.eks. at norskens «manglende» kasussystem ikke tillater så fri ordstilling som samisk, slik at man på norsk ikke kan utelate en rekke småord som i samisk godt kan unnværes 0.1. Gjennom arbeid med ordavledninger og alternative uttrykksmåter (potensialis, 1. og 3. persons imperativ, verbabessiv o.l.) tas det sikte på større evne til variasjon i språkbruken og på å forebygge forestillinger om at morsmålet er «fattig». Samisk og andre fag Gjennom hele grunnskolen bør det være nær sammenheng mellom samisk og andre fag. På de laveste klassetrinnene bør særlig kristendomskunnskap, heimstadlære og samisk være knyttet nær til hverandre. Også seinere, når norsk overtar plassen som dominerende undervisningsspråk, bør samisk og orienteringsfagene til en viss grad gjensidig støtte hverandre. Både i samfunnsfagene og naturfagene bør det inngå fagterminologi på samisk, bl. a. ulike betegnelser på rein, landskapsformer, stedsnavn, navn på planter og dyr, stjernenavn etc. Elevene bør få oppleve at morsmålet også kan anvendes i fagsammenheng. Til slike integrasjonsformål bør det finnes en del samisk undervisningsmateriell i tillegg til det som inngår i den «egentlige» morsmålsundervisningen. Mer omfattende kjennskap til samisk fagterminologi i reindriften regner en med at de elevene får som velger faget reindriftskunnskap i ungdomsskolen. For alle samisktalende elever vil spørsmål som dreier seg om forholdet same - nordmann, minoritet - storsamfunn før eller seinere bli aktuelle. (Jfr. avsnittet Lytte og se.) Egentlig ligger det vel til samfunnsfagene å ta opp disse spørsmålene og klargjøre dem, men en må regne med at de samisktalende elevene vil få denne undervisningen på norsk, gjerne i blandet klasse med både norsktalende og samisktalende. Slike spørsmål er ofte emosjonelle, og det vil være av verdi at samiske elever får drøfte disse spørsmålene i gruppe av bare samer og på sitt eget morsmål i tillegg til den behandling emnet får i samfunnsfagene. På mellomtrinnet og ungdomstrinnet, hvor både norsk og samisk er lese- og skrivespråk, vil disse fagene gjensidig støtte hverandre, idet studietekniske ferdigheter som

Mønsterplanen 1974 s. 125 skann 127

Siter