Mønsterplanen 1974, s. 124 (skann 126)

124 Anders Larsen: Bæivi ålgo H. A. Guttorm: Koccam spalli Kirsti Paltto: Soagnu Dessuten utvalgte stykker fra samisk folkediktning og litterære tekster publisert i samiske publikasjoner. Disse bør overføres til den offisielle rettskrivning hvis de foreligger i en annen. De publikasjoner som fins, må i det hele tatt utnyttes. På ungdomstrinnet må elevene også'få litt øving i å lese tekster med annen rettskrivning enn den offisielle. Elevene bør lese tekster som tar opp minoritetspørsmål og belyser deres egen stilling som samer i det norske samfunn. I tekstene bør ulike syn komme fram, slik at de dermed kan være utgangspunkt for samtale og kritisk vurdering fra elevenes side. 4. Skriftlig bruk av språket Den skriftlige opplæring bygger på ferdighet til å bruke morsmålet muntlig. Det skapende element er grunnleggende og må framelskes på alle trinn, og derfor må det ikke settes så strenge krav til rettskrivning og tegnsetting at fortellegleden forsvinner. Fri og bundet skriftlig framstilling behandles i det følgende atskilt, selv om grensen mellom de to formene er flytende. a. Fri skriftlig framstilling har til hensikt å stimulere elevenes skaperglede og utvikle deres evne til å gi skriftlig uttrykk for de tanker og ideer de har. Den frie skriftlige framstilling nyttes på alle trinn i skolen, men bør ha særlig bred plass i de første skoleårene. Oppgavetyper. Fabulering. Lek med ord i vers og prosa. Fortelling, skuespill, dialog 0.1. ut fra elevenes fantasi eller opplevingsverden. Situasjonsstil. Elevene settes inn i en situasjon gjennom fortelling, bilder eller skrevet tekst og skriver videre ut fra situasjonen. Ordstil. Elevene gis et utvalg ord til å sette fantasien i sving før skrivearbeidet begynner. Personlige brev, dagbok. b. Bundet skriftlig framstilling har et mer direkte praktisk siktemål. Formen preges mer av saksinnhold enn av personlig fantasi og følelsesliv. Av hensyn til informasjonsverdien vil det være naturlig å stille noe større krav til formell rettskrivning og til logikk og klarhet i framstillingen. Oppgavetyper. Fortelling eller annen tekst til bilder og bildeserier. Overføre en tekst til en annen genre (f.eks. dramatisere et eventyr). Referat fra lest tekst, film, radio o. a. Resymé av en tekst. Disponere et stoff. Gjenfortelling. Meningsytring, saklig utgreiing. Formelle brev, søknader 0.1. Oversettelse (fra norsk eller et annet fremmedspråk). c. Formell rettskrivningsøving. Undervisningen i rettskrivning må først og fremst ta sikte på å lære elevene å skrive riktig de ordene de selv bruker mest i skriftlig framstilling. Dette læres best ved at elevene bruker språket i fri og bundet skriftlig framstilling og får rettledning under arbeidet. Det kan likevel være nyttig å la elevene gjennomgå en del systematiske øvinger for å fjerne de mest skjemmende rettskrivningsfeil. Øvingsformer . Lydanalyse : a. lytte seg fram til lydene og lydforbindelsene i ordet. b. artikulere lydene og lydforbindelsene i ordet. c. skrive ordet. d. feste syns- og bevegelsesbildet av ordet ved gjentatt forevisning og/eller skrivning. Utenatavskrift : (visuell diktat) a. se ordet/setningen. b. skrive ordet i lufta med håndbevegelser. c. skrive i lufta med lukkede øyne. d. skrive ordet/setningen uten å se det/den. e. kontroll. Diktat. Avskrift. (Verdien av denne øvingsformen ansees av mange som liten. Det advares mot for utstrakt bruk.) Utfyllingsoppgaver. Skrive ord eller setninger til bilder. Samisk har nesten utelukkende lydrette ord som kan læres ved lydanalyse. En må likevel være oppmerksom på at det forekommer en del lydforbindelser som kan være noe kompliserte eller ligge til rette for forvekslinger på grunn av dialektvariasjoner eller lite distinkt uttale. Noen av disse fenomenene vil det være naturlig å ta opp som egne øvingsemner. De viktigste av disse emnene for nordsamisk skriftspråks vedkommende er oppført under avsnittet om

Mønsterplanen 1974 s. 124 skann 126

Siter