Mønsterplanen 1974, s. 123 (skann 125)

123 i den første leseopplæringen. Bokstavene formes med ledige bevegelser i stort format og assosieres stadig med lyden gjennom å sies og skrives. Elevene bør arbeide med samme bokstavtyper i lesning og skrivning. Progresjonen i den første leseundervisningen må være langsom, så også de aktiviteter som er med og hjelper fram leseprosessen, kan bli tatt vare på. Det må være spillerom for samtale, lek, dramatisk virksomhet og andre samvirkeformer. Det bør legges vekt på god artikulasjon. På grunn av elevenes ulike forutsetninger er sterk individualisering nødvendig. De flinkeste må få øvingsoppgaver som er tilpasset ferdighetsnivået, helst selvinstruerende og selvkontrollerende materiale. De som viser sviktende forutsetninger, bør få ekstra øving på de områder det gjelder å styrke, f.eks. auditive og visuelle øvinger, retningsøvinger etc. Enkelte elevers tilbøyelighet til å forveksle formlike og lydlike bokstaver og ord, især ved lesning og skrivning av små typer, må en søke å motvirke ved grundig innprenting av bokstavene og ordene både når det gjelder lyd og form. b. Den videre leseopplæring. Etter overgang til planen for Norsk m/skriftforming vil det vesentligste av lesetreningen videre måtte foregå på norsk. Med den begrensede plass samisk vil innta, kan faget bare støtte den øvrige øving i leseferdighet. Elevene skal imidlertid vennes til å lese tekster på morsmålet som stiller større krav til teknisk leseferdighet og leseforståelse enn tekstene på begynnertrinnet. Den videre leseopplæring må ha som et viktig mål å utvide og aktivisere elevenes ordforråd. Denne undervisningen kan deles i følgende hovedmomenter: Aktivisere elevenes passive ordforråd. Gi elevene kjennskap til ord og uttrykk som er mindre kjent fra dagligtalen, eller som tilhører andre dialekter. Nyere kulturord til avløsning for norske lånord. Innpasse fremmedord muntlig og skriftlig. Elevene må stimuleres til selv å gjøre seg kjent med nye ord og uttrykk. c. Høytlesning. Kontrollhøring av innøvd tekst på det første leseopplæringstrinnet. Framføringslesning av lyrikk og prosatekster. Dramatisk virksomhet. Slik framføring bør bygge på estetisk oppleving. Høytlesning i grupper eller klasse. 1 . Opplevingslesning hvor medelevene lytter uten å følge med i boka. 2. Studielesning med samtale og forklarin- ger. Begge disse former for høytlesning bør iallfall svake elever ha høve til å forberede. d. Stillelesning. Stillelesning må komme inn alt på det første leseopplæringstrinnet og må få stadig større plass etter hvert som leseferdigheten øker. Studielesning 1. Skumlesning: Elevene øves i å orientere seg hurtig i en tekst, enten for å finne en bestemt opp- lysning eller få en oversikt over tekstens innhold. 2. Dybdelesning: Eleven leser langsomt for å forstå og huske innholdet. Øvinger i studielesning: Kjenne igjen en bokstav i en tekst. Finne bestemte ord i en tekst. Skille riktige og gale utsagn på grunnlag av en tekst. Svare på spørsmål fra en tekst. Lage overskrifter på avsnittene. Gjenfortelle innholdet. Skriftlig/muntlig resymé. Skrive nøkkelord. Arbeide (f.eks. tegne) etter skrevet instruks. Kombinere bilde og tekst. Kombinere to tekster som passer sammen. Opplevingslesning tilgodeser den estetiske og følelsesmessige siden av leseopplæringen. Dyktige lesere vil allerede tidlig på begynnertrinnet ha behov for utfyllende lesning. Gjennom hele skoletiden bør det være et tilbud av samisk litteratur for barn og ungdom. Elevene bør ikke alltid stilles til regnskap for hva de har oppfattet av slik lesning gjennom kontrollspørsmål 0.1. Hvis eleven har lyst til å lese og er opptatt av det han leser, vil det ofte være kontroll god nok. e. Lesestoff. Foruten de tekster som lages spesielt til undervisningsformål, må en utnytte de barnebøker som fins på samisk, så langt disse høver. I ungdomsskolen må elevene få kjennskap til den samiske originallitteratur som fins, og til de samer som har skrevet litterære tekster. Heri bør inngå: Johan Turi: Muitalus såmiid birra Pedarjalvi: Muottacalmit

Mønsterplanen 1974 s. 123 skann 125

Siter