122
målbevisst sansetrening, konsentrasjonsøving,
evne til innleving, stimulans til skapende
aktivitet, samarbeidsøving, trygghet og selvtillit.
Individuell rettledning.
Særlig på begynnertrinnet må en arbeide
mye med artikulasjon og stemmebruk, om
nødvendig individuelt. Elever med talefeil
og/eller forsinket språk/taleutvikling bør
tidligst mulig få hjelp av logoped.
Som utgangspunkt for samtale, opptreden
og dramatisk virksomhet bør en utnytte
emner som en holder på med i orienteringsfagene.
3. Lesning
a. Den første leseopplæring.
Leseforberedende aktiviteter:
Disse aktivitetene bør gå forut for og
parallelt med den første leseopplæring.
Konsentrasjonsøving: lytte til fortelling,
lytte til høytlesning, se og tyde bilder,
svare på spørsmål.
Dramatisering, mime, dokketeater.
Taletrening (artikulasjon, stemmebruk,
ordforråd, syntaks) : munn- og tunge-
gymnastikk, avspennings- og pustetekniske
øvelser, dyrelåter og andre låter,
samtale, fortelle om bilder.
Begrepstrening: klassifisere ord etter forskjellige
kriterier (størrelse, funksjon, farge
o.l.) , sentrale begreper for leseprosessen
(åv'dagæccen-gas'ko - mannegæccen,
oanehas - guk'ki, oanehat - gukkit,
baddjin - vuollin og andre forholdsord).
Minne : ekkolesning av vers, rim og regler,
gjenta et forevist mønster av figurer,
gjenfortelling, spill som øver opp hukommelsen.
Visuell/auditiv skjelneevne : klassifisere
brikker og bilder etter farge, form, størrelse
og posisjon, pare bilder som er like
eller hører sammen, oppdage detaljer som
mangler, lokalisere lyder og lydforbindelser,
finne ut hva slags lyder og lydforbindelser
en hører, bokstavriming (gussa,
gål'bi, gir'ji, gar'jå etc).
Retningsfunksjon : høyre/venstre, bildeserier
i leseretningen, fullføre et mønster
( + o/ =+o/= -f o . . . ) , kjenne speilbilder
fra det opprinnelige bilde.
Rytmesans : rim og regler, gjenta en rytme
(klapping, banking e.1.).
Øye-hånd-koordinasjon : tegne mønster
etter forbilde.
Motorikk: arbeid med leire, plastilin,
riving, klipping, klistring o. 1.
Metodisk leseopplæring.
Av de mest kjente lesemetoder nevnes
1. syntetiske metoder (lydmetode, stavemetode)
og
2. analytiske metoder (ordbildemetode, setningsmetode).
Av farer som kan følge med for sterk reindyrking
av en metode, nevnes
1 . for lydmetoden : De store krav til auditiv
persepsjon kan skape vansker med lydsammenbindingen
og meningstydingen
for auditivt svake elever. En fare er det
også hvis elevene for lenge blir avhengige
av lydering og ikke vennes til helordslesning,
som er nødvendig for å få opp
lesefarten.
2. for ordbildemetoden : De store krav til
visuell innprenting og minne på grunn av
de lange, formlike flerstavelsesord i samisk
kan skape vansker for visuelt svake elever.
En må være på vakt mot gjetting som en
vei ut av vanskene.
Av forhold som taler til fordel for de forskjellige
metoder ved leseopplæring på samisk,
nevnes
1 . for lydmetoden : Språkets lydrette skrivemåte,
ordenes sterke forandring under
bøyning.
2. for ordbildemetoden : Lite utvalg av korte
ord som er lette å lvdere.
Den mest nærliggende utvei vil nok være å
kombinere elementer fra lydmetoden og
ordbildemetoden. For at elevene skal få
tekster som virker motiverende nok å lese,
bør en øve inn et lite utvalg av tostavelsesord
(f.eks. ædni, åc'éi, et utvalg personnavn og
dyrenavn) . På et tidlig tidspunkt, når elevene
har skjønt bokstavenes funksjon, bør disse
ordbildene knyttes sammen med enkle énstavelsesord
til meningsfulle setninger : ædni
ja bæna, gæ bæna, gæ då læ bæna, gæ då læ
mv bæna, mus læ bæna, gås bæna læ? læ gå
dus bæna? mus ii læt bæna etc. Når elevene
har fått så stor ferdighet i å trekke sammen
lyder til to- og trelydsord at de kan begynne
å øve seg på fire- og femlydsord uten konsonantforbindelser,
vil en ikke lenger være så
avhengig av å øve inn nye ord som ordbilder,
idet samisk har et bra utvalg av slike ord som
kan danne meningsfylt tekst: Æno læ våris.
Bæna læ fåros. Mana fal låv.o lusa. Ale båla.
Bæna ii læt bahå.
Å skrive bokstaver og ord bør være et leddSkann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket
Siter
Læreplanatlas. «Mønsterplanen 1974, s. 122». Versjon 2026-09-28. /planer/m74/m74-komplett/s/124/