SKARD English

Mønsterplanen 1974 s. 122 skann 124

122 målbevisst sansetrening, konsentrasjonsøving, evne til innleving, stimulans til skapende aktivitet, samarbeidsøving, trygghet og selvtillit. Individuell rettledning. Særlig på begynnertrinnet må en arbeide mye med artikulasjon og stemmebruk, om nødvendig individuelt. Elever med talefeil og/eller forsinket språk/taleutvikling bør tidligst mulig få hjelp av logoped. Som utgangspunkt for samtale, opptreden og dramatisk virksomhet bør en utnytte emner som en holder på med i orienteringsfagene. 3. Lesning a. Den første leseopplæring. Leseforberedende aktiviteter: Disse aktivitetene bør gå forut for og parallelt med den første leseopplæring. Konsentrasjonsøving: lytte til fortelling, lytte til høytlesning, se og tyde bilder, svare på spørsmål. Dramatisering, mime, dokketeater. Taletrening (artikulasjon, stemmebruk, ordforråd, syntaks) : munn- og tunge- gymnastikk, avspennings- og pustetekniske øvelser, dyrelåter og andre låter, samtale, fortelle om bilder. Begrepstrening: klassifisere ord etter forskjellige kriterier (størrelse, funksjon, farge o.l.) , sentrale begreper for leseprosessen (åv'dagæccen-gas'ko - mannegæccen, oanehas - guk'ki, oanehat - gukkit, baddjin - vuollin og andre forholdsord). Minne : ekkolesning av vers, rim og regler, gjenta et forevist mønster av figurer, gjenfortelling, spill som øver opp hukommelsen. Visuell/auditiv skjelneevne : klassifisere brikker og bilder etter farge, form, størrelse og posisjon, pare bilder som er like eller hører sammen, oppdage detaljer som mangler, lokalisere lyder og lydforbindelser, finne ut hva slags lyder og lydforbindelser en hører, bokstavriming (gussa, gål'bi, gir'ji, gar'jå etc). Retningsfunksjon : høyre/venstre, bildeserier i leseretningen, fullføre et mønster ( + o/ =+o/= -f o . . . ) , kjenne speilbilder fra det opprinnelige bilde. Rytmesans : rim og regler, gjenta en rytme (klapping, banking e.1.). Øye-hånd-koordinasjon : tegne mønster etter forbilde. Motorikk: arbeid med leire, plastilin, riving, klipping, klistring o. 1. Metodisk leseopplæring. Av de mest kjente lesemetoder nevnes 1. syntetiske metoder (lydmetode, stavemetode) og 2. analytiske metoder (ordbildemetode, setningsmetode). Av farer som kan følge med for sterk reindyrking av en metode, nevnes 1 . for lydmetoden : De store krav til auditiv persepsjon kan skape vansker med lydsammenbindingen og meningstydingen for auditivt svake elever. En fare er det også hvis elevene for lenge blir avhengige av lydering og ikke vennes til helordslesning, som er nødvendig for å få opp lesefarten. 2. for ordbildemetoden : De store krav til visuell innprenting og minne på grunn av de lange, formlike flerstavelsesord i samisk kan skape vansker for visuelt svake elever. En må være på vakt mot gjetting som en vei ut av vanskene. Av forhold som taler til fordel for de forskjellige metoder ved leseopplæring på samisk, nevnes 1 . for lydmetoden : Språkets lydrette skrivemåte, ordenes sterke forandring under bøyning. 2. for ordbildemetoden : Lite utvalg av korte ord som er lette å lvdere. Den mest nærliggende utvei vil nok være å kombinere elementer fra lydmetoden og ordbildemetoden. For at elevene skal få tekster som virker motiverende nok å lese, bør en øve inn et lite utvalg av tostavelsesord (f.eks. ædni, åc'éi, et utvalg personnavn og dyrenavn) . På et tidlig tidspunkt, når elevene har skjønt bokstavenes funksjon, bør disse ordbildene knyttes sammen med enkle énstavelsesord til meningsfulle setninger : ædni ja bæna, gæ bæna, gæ då læ bæna, gæ då læ mv bæna, mus læ bæna, gås bæna læ? læ gå dus bæna? mus ii læt bæna etc. Når elevene har fått så stor ferdighet i å trekke sammen lyder til to- og trelydsord at de kan begynne å øve seg på fire- og femlydsord uten konsonantforbindelser, vil en ikke lenger være så avhengig av å øve inn nye ord som ordbilder, idet samisk har et bra utvalg av slike ord som kan danne meningsfylt tekst: Æno læ våris. Bæna læ fåros. Mana fal låv.o lusa. Ale båla. Bæna ii læt bahå. Å skrive bokstaver og ord bør være et ledd
Skann 124 av Mønsterplanen 1974
Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket

Siter

Læreplanatlas. «Mønsterplanen 1974, s. 122». Versjon 2026-09-28. /planer/m74/m74-komplett/s/124/