Mønsterplanen 1974, s. 118 (skann 120)

118 Avledede substantiv: (åd'dejubmi, soabahus, sturrudat, oappahæbmi, råkkisvuotta, gii'tåmus, såbmelas, månåhuoS). Avledede adjektiv: (agålas", gii'tevas", bastehæbme, jæg'gåi). d) Setningslære Setningsledd: subjekt, predikat, objekt, adverbialledd. Mån åz' zun åkkos gåvti juov'laskæn'kan. SPAO J A ' Setningstyper : ibrtellesetninger, spørre- setninger, ønskesetninger, bydesetninger, bisetninger. Ordstilling. Hovedemnene må ikke betraktes som atskilte disipliner, alt lærestoff må presenteres i meningsfylte sammenhenger. Skriftforming går inn som en del av samiskfaget på begynnertrinnet. Ved overgang fra plan for Norsk som fremmedspråk til plan for Norsk m/skriftforming overføres dette ansvarsområdet til norskfaget. For dette arbeidsområdet vises til eget avsnitt i plan for Norsk mj skriftforming. Oppøving i gode studievaner skal ha plass i all undervisning, men hovedansvaret påligger samisklæreren på begynnertrinnet. Ved overgang fra plan for Norsk som fremmedspråk til plan for Norsk m/skriftforming overføres hovedansvaret til norsklæreren. VEILEDENDE ÅRSPLANER Styrkingsar Elevene vennes til å bli fortrolige med skolesituasjonen. Orientering i klasserommet, skolen og skolegården. Innøving av gode arbeidsordninger. Skape kontakt og trygghet. Læreren gjør observasjoner om elevenes modenhet, ordforråd, kjennskap til bokstaver 0.1. Oppfatte sammenhengende tale. Gjennomføre sammenhengende tale. Noenlunde feilfri uttale. Et utvidet ord- og begre psforråd. Retninger ved lesning og skrivning. Kjenne igjen komplekse former, bl. a. bokstaver og ord. Skjelne detaljer i komplekse former (f. eks. baééå/båééå). Lese korte setninger ved hjelp av innlærte ordbilder og lydering av to- og trelydsord (evt. også firelydsord). Rollelesning, improvisasjoner, dramatisering. Reprodusere de setninger de kan lese, ved hjelp av ord- og bokstavbrikker. Skrive bokstaver og kjente ordbilder 1. klassetrinn Lese setninger med ord som er enkle å 1 y d e r e : a) Konsonant/vokal (læ, mus, ale, mana, jånat). b) Dobbeltkonsonant (ællo, balla, åc'ci, bus'så). c) Konsonantforbindelser (ål'do, hær'gi, stålMo). d) «Åpnende» diftonger (bæna, giedas, goa- 6is, ruonå). e) Lyse «lukkede» diftonger (ii, maid, åi'di, hui, leimet). Stillelesning av tekst med forannevnt vanskegrad og kontroll av innholdsforståelse. Framføringslesning med naturlig betoning og med god stemmebruk. Rollelesning, improvisasjoner, dramatisering. Ord- og begreps for råd. Skrive enkle ord og setninger ved hjelp av lydanalyse og gjenkalling av ordbilder. Kravene holdes hele tiden godt under det som kreves i lesning. Fri skriftlig' framstilling med forsiktig stigende krav til rettskriyning. Forstå spørretegn og utropstegn. 2. klassetrinn Lesning : Framføringslesning. Rollelesning, improvisasjoner, dramatisering. Høytlesning og stillelesning av lengre sammenhengende tekst. Også trestavelses- og firestavelsesord (sibihat, foaFkalit, såmi-giella), mørke «lukkende» diftonger (jåv'ri, buvsat; oainån, suoinit, bæv'di, ruov'di). Ord- og begrepsforråd. Skriftlig øving : Skrive enkle ord og setninger (se 1 . klassetrinn). Fri skriftlig framstilling. Kravene til rettskrivning må stige forsiktig fra klassetrinn til klassetrinn.

Mønsterplanen 1974 s. 118 skann 120

Siter