117
Stemmebruk.
Intonasjon.
Mimikk.
Konsonanter som i enkelte dialekter ikke uttales
i samsvar med offisiell rettskrivning -
v for f, tk for tk,s , v, g for d, b, g mellom
vokaler, dnj for gn, nj for n
Framtreden.
(fanas, gåt'ka, båradit, rabas, jagas, jiegna,
manis).
3. Lesning
Særskrivning og sammenskrivning
(skuv^lagånMa/skuvla gånMa).
Høytlesning og stillelesning.
Teknisk ferdighet (tyding, uttale, fart).
Leseforståelse (få informasjon gjennom lesningen).
Oppleving.
Vurdering.
Framføring.
5. Språklære
a) Bøyningsformer av ord
Nomenet
Kasusformer
(goatti, goa6is, gåsiide etc.
mån, mus, minguin etc.
vulus, vuollin, vuollåi, vuoFde etc.
då, dåt, dås, dåggu, dabbe, dål etc).
Attributiv form og gradbøyning
(allat/alla - alit - alimus).
4. Skriftlig bruk av språket
Fri og bundet skriftlig framstilling med
langsomt stigende krav til rettskrivning og
tegnsetting. Følgende emner er spesielle for
nordsamisk rettskrivning :
Stemte og ustemte plosiver (lukkelyder) inne
i ord.
Possessive suffikser. Fenomenet streifes
bare så vidt
— Dobbeltkonsonant
(viekkå/lieggas, guoppa/guobbar, låtto/låddo,
fåccat/våzzåt, væccir/viezzan).
(åc'cån, åc'cåsæme, åcciinæset etc.)
Verbet
Konsonantforbindelser
(cielkis/cielgis, dærpan/dårbasan, åitis/åidis,
gåvci/såvzat, gåvcas/guovzas).
Tider, substantiviske, adjektiviske og adverbiale
former av verbet
(dakkå, dagai, læ dakkan, dagasii, dagas,
dakkus, dakkamin, dagadeddiin, dakkat,
dakkamis, dakkan, dagakæt'tåi).
ddj/zzog d'dj/z'z
(vuod'djå/viez'zå).
Plosiv-nasal/nasal etter konsonant eller diftong
- bm, dn, gn, dnj
Personbøyning
(dagan, dagat etc.)
(caPbmi/calmi, iv'dni/ivni, vuoi'gna/vuoina,
råvMnji/råvnji).
Nekting
(ii daga, allus daga, amas dakkat).
Palatale lyder uten eget lyd tegn - nj, llj, ddj
(njunni, vieFlja, åd'djå).
Passiv
(dak'kujuvvu).
Diftongene oa/uo og æ/ie især når de etterfølges
av i eller v: oai/uoi, oav/uov og æi/ici,
æv/iev
b) Ordklasser
Nomen
Nomener med forskjellig funksjon antydes,
f.eks. substantiv (guolli), adjektiv
(boazo/buozas, cærro/cierro, loai'do/luoi'tå,
coav 3 ji/ruov'di, njæi'dat/nieidat, hæv'dni/
giev'dni)
(un'ni), pronomen (mån, gii, maggår),
postposisjoner (lusa). Men mange ord
fungerer «på grensen» mellom to eller
flere («grenseord» : vuollåi, vuolimus,
n/i
(gii'så/sisa).
Merket '
vulus), derfor ingen «båsplassering».
(åk'ko/åkko, hæs'ta/hæsta, åi'di/åidi).
Verb
Ustemte lyder uten eget lydtegn - hr, hl,
hm, hn
Übøyelige partikler (sagga, ja, gå, jås,
vuoi).
(skuhrrat, uv'hlo, lio'hmo, cåi'hni).
c) Ordlaging
Vokalene å/a og o/u
Avledede verb : (bårrat, båradit, bårahit,
bårastit, bårahallat, bårastuvvat, båra-
(månnå/mannå, éåk'kå/éåk'ka, mutton/ muttu).
disgoattit).Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket
Siter
Læreplanatlas. «Mønsterplanen 1974, s. 117». Versjon 2026-09-28. /planer/m74/m74-komplett/s/119/
