Mønsterplanen 1974, s. 113 (skann 115)

113 frigjøres og øves i de bevegelser som er nødvendige. Under skrivningen og etter at en øvingsperiode er slutt, bør en stanse opp og ta tid til øvelser som gir avspenning. Det kan være lette pusteøvelser, ryggbøyning og strekking, hel avspenning i arm, hånd og fingrer, foruten frigjøring fra skulder- og nakkestramming og sammenbiting av tennene. En utilfredsstillende og avvikende håndskrift kan ha sin årsak i psykisk betingede spenninger. Forholdet må ikke undervurderes som slurv, men observeres og om nødvendig drøftes med de foresatte, skolelege og psykolog. Skrivestilling Eleven bør sitte rett foran bordkanten og langt nok tilbake på stolen. Begge skuldrene skal være i normalstilling. Hånden og en del av underarmen skal hvile ledig på bordplaten med lillefingersiden ned. Blyanten eller penneholderen vil for de fleste bli holdt mellom langfingerens og tommelfingerens ytterste ledd med pekefingerens ytterste ledd løst ovenpå. Skriveredskapet, som er rettet mer eller mindre oppover til høyre, hviler mot pekefingerens øverste ledd. Nederste kant av skriveboka kan ved loddrett skrift være omtrent parallell med bordkanten. Ved høyrehellende skrift dreies boka noe over mot venstre i forhold til bordkanten. Da vil skrivningen foregå ved at underarmen føres i bue ut fra albuleddet, mens underarmen ved loddrett skrift parallell-forskyves. Hånden som ikke skriver, holdes på papiret og styrer det langsomt oppover etter som det blir skrevet på det nedover siden. Denne bevegelse må øves til den blir automatisk. Forberedende skriveundervisning Elevene er svært ulike i skrivemotorisk utvikling når de begynner på skolen. En del elever til trenge ekstra hjelp for å kunne mestre de grunnleggende skrivebevegelser. I mange tilfeller kan de lekes inn uavhengig av bokstavform og lyd. Både for øye og hånd må retningsbevegelsen venstre-høyre øves inn, og likeså den tilbakegående bevegelsen til ny linje. Rableøvelser, rytmiske øvelser, bordøvelser og liknende kommer som bevisste forøvelser til skrivning. Dette er også tilfellet ved innøving av elementene i de forskjellige bokstavformene, ved overgang til sammenhengende skrift, ved bestemte bokstavforbindelser og ved repetisjon av vanlige bokstaver. Før de begynner på skolen, har noen elever vent seg til å holde blyanten med et 8. Mønsterplan. Bm forkjært grep, og det kan kreve tålmodighet og oppmuntring å få utbedret dette. Grunnleggende skriveundervisning Et viktig moment ved de grunnleggende skriveøvelsene er at elevene får se skriftformingen bli utført. Øvingen kan like gjerne foregå i lufta, på tavla eller på et stort papirark som i skrivebøker. En veksler mellom helarmsbevegelser, håndledds- og fingerbevegelser, og utfører øvelsene med og uten skriveredskap. Det kan være en støtte under bokstavutformingen å si hvordan bevegelsen blir utført. Både forøvelsene og selve skriftformingen må i førstningen innskrenkes til korte perioder. For en stor del av elevene er det heldig at de fra begynnelsen av lærer å skrive uten linjer. En vil derved kunne hindre at de blir tvunget til å velge en bestemt skriftstørrelse som ikke faller naturlig for dem. Læreren må hjelpe den enkelte elev til å få bokstavene så tydelige og pene som mulig ved å korrigere formen, forholdet mellom over-, under- og midtleddet og hellingen. Ved overgang fra trykkbokstaver til skrivebokstaver og siden ved overgangen til sammenhengende skrift er det viktig at læreren i samarbeid med elevene finner fram til det som er nytt, og legger til rette passende øvelser og arbeidsoppgaver. En bør bruke god tid på de ulike deler av skriveundervisningen. Det lønner seg å innøve nye typer og sammenbindinger med skriveredskap som tvinger fram store former, og som tydelig viser hvordan bevegelsene blir utført. Filtpenn, fettstift, kritt og pensel egner seg godt til slike øvelser. Den videre skriveundervisning Når grunnskriften er godt innøvd, kan læreren la elevene øve seg i å øke og minske skriftstørrelsen til bruk for spesielle formål, f. eks. stor skrift til overskrifter og til adresser på pakker og liten skrift til utfylling av skjemaer, postanvisninger og liknende. Med utgangspunkt i de grunnformene som elevene har lært i sitt første skoleår, kan de ved å endre bokstavenes høyde, bredde og tykkelse og ved hjelp av forskjellige penner skape egnede bokstavformer til diplomer og plakater. Til noen formål vil enkelte elever ha utbytte av å lære teknisk skrift. Skriftvarianter og ulike skrifttyper bør elevene få kjennskap til på høyere trinn, både som grunnlag for å velge en personlig håndskrift og som leseøvelser av andres skrift. Her vil undervisning om bokstavenes og skriftens utvikling gjennom tidene være

Mønsterplanen 1974 s. 113 skann 115

Funn på siden 4

Siter