Mønsterplanen 1974, s. 112 (skann 114)

112 Skriftforming MÅL Undervisningen i skriftforming har som mål — å hjelpe elevene til å utvikle en tydelig, rask og personlig handskrift som faller naturlig for dem, , — å lære elevene å forme skrifttegn til spesielle formål, — å fremme elevenes sans for orden og for god og klar oppsetting av skriftlige arbeider. ARBEIDS- OG LÆRESTOFF På begynnertrinnet bør skriveundervisningen og leseundervisningen gå hånd i hånd. De første bokstavene elevene lærer å skrive, bør være av samme type som bokstavene de lærer å lese. Skriftformingen på dette trinn støtter lydinnlæringen, men den har også sin egen funksjon. Den er et ledd i det skrivehygieniske arbeid skolen skal drive på alle trinn. Trykkbokstaver læres først. Leseverket bør avgjøre om det skal være de små eller de store bokstavene. De må øves inn i stort format, for at elevene skal kunne utvikle ledige skrivebevegelser. Etter hvert prøver en å finne fram til en størrelse på bokstavene som faller naturlig for hver enkelt elev. Skrivebokstaver og sammenhengende skrift læres siden. Tidspunktet vil være avhengig av elevenes skrivemotoriske utvikling og av deres leseferdighet. I tredje skoleår regner en med at flertallet av elevene kan begynne å lære skrivebokstaver med enkel grunnform, det vil si bokstaver som er lette å oppfatte og lette å forme. Sammenhengende skrift tar utgangspunkt i grunnformene. Disse gis siden mulighet for variasjon og utvikling. Når skrivedyktigheten øker, fører det til at den enkelte bokstav i et ord ikke blir det selvstendige tegn, slik som ved innlæringen. Bokstaven innordnes som et ledd i et større hele, slik at skriftformingen blir flytende. For de fleste vil høyrehellende skrift være naturlig og fremme skrivehastigheten. Når grunnformene er godt innlært, vil de fleste elevene ha interesse av å få kjennskap til andre skrifttyper og til skriftens historie for å ha bedre grunnlag for å vurdere og utvikle sin egen skrift. Likeså har elevene bruk for å kunne lese forskjellige slags håndskrift. Slike leseøvinger bør gå inn som en del av skriveundervisningen. Skrifttyper til spesielle oppgaver som plakater, diplomer, diagrammer 0.1. bør elevene få lære når behovet melder seg. Det samme gjelder forskjellige måter å sette opp den slags arbeider på. ARBEIDSMÅTER Skrivebevegelsen fra venstre til høyre har til forutsetning skrivning med høyre hånd. Derfor bør alltid høyre hånd velges som skrivehånd når dette faller naturlig for eleven. Er venstre hånd absolutt ledende, må eleven få lære å skrive med denne. For noen kan det være vanskelig å velge en bestemt hånd. I tvilstilfeller må læreren observere vedkommende elev nøye og søke råd hos de foresatte og skolepsykolog før eleven blir oppmuntret til å bruke en bestemt hånd. I tilvenningstiden kan det være til hjelp å holde en liten gjenstand i den hånden som er ledig under skrivningen. For elever som skriver med venstre hånd, kan det være en fordel å legge arket slik at det heller til høyre. Det vil vanligvis også være lettest å skrive venstreskrå skrift for disse elevene. Læreren må være oppmerksom på at elever som skriver med venstre hånd, kan få ekstra vanskeligheter når det gjelder belysning på skrivearket, øving av sammenhengende skrift og overgang til bruk av penn og blekk. Ofte vil en venstreskåret penn eller kulepenn være til hjelp, likeså et grep godt oppe på skriveredskapet. Andre elever kan ha visse motoriske utviklingshemninger, og læreren må da gi ekstra oppmuntring og hjelp under skriveøvingen. Elever som skifter skole, må få beholde sin skriftform og få hjelp til å utvikle den videre hvis skriveferdigheten er godt utviklet. Råd om omlegging må i hvert tilfelle ta omsyn til klassetrinnet, skriveferdigheten og elevens innstilling. På alle trinn må en legge vekt på å gjøre skriveundervisningen gledes- og interessebetont. Elevene vil da bedre utvikle naturlig pust, god kroppsholdning og bevegelighet. Før elevene tar til med selve skriveøvingene, bør muskulaturen i arm, hånd og fingrer

Mønsterplanen 1974 s. 112 skann 114

Funn på siden 4

Siter