Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave, s. 91 (skann 93)

91 kan gi i religiøse og moralske spørsmål som er aktuelle i elevenes situasjon. På den måten skal de lære at Bibelen er en tidsbestemt bok, men at den har et tidløst budskap. Foruten fra Bibelen må lærestoffet hentes fra de forskjellige lærebøker i faget, katekisme, bibelhistorie, kirkehistorie, lære- og lesebøker om etiske emner, misjonslitteratur, salmebok og sangbøker. En del hjelpebøker bør dessuten være lett tilgjengelige : en bibelordbok, et bibelsk oppslagsverk, et atlas til kristendomsundervisningen, en større kirkehistorie, utfyllende litteratur til de forskjellige emner. Av disse bøkene står katekismen og salmeboka i en særstilling. Salmeboka skal mer være en bruksbok enn en lærebok. Katekismen rommer «den kristne barnelærdommen etter den evangelisk-lutherske trosbekjennelse» (grunnskoleloven § 7,3) og skal derfor være den viktigste veileder i trosspørsmål. Troslære, bekjennelsesformularer, budene og Fadervår bør få et pent og oversiktlig opptrykk til bruk i undervisningen på alle trinn fra 4. klasse. På denne måten vil elevene samtidig få en samlet og enhetlig framstilling av den kristne tro. I undervisningen i kristendomskunnskap må en utnytte også en rekke andre stoffkilder. Det kan gi både et verdifullt stoff å arbeide med og ny inspirasjon om en klasse får høre en prest, en misjonær, en menighetsarbeider, en foreningsleder, en psykolog, en lege eller en annen person med særlig innsikt i tidens moralske og religiøse problemer eller med direkte kontakt med de utslag problemene gir seg. Stoff kan også hentes fra film og teater og fra den litteratur og den musikk elevene er opptatt av, i det hele tatt fra alle de kilder som kan bidra til å sette kristen tro og moral inn i en aktuell sammenheng. For kristendomsundervisningen er det av avgjørende betydning at den arbeider med et stoff som elevene mer forbinder med sin egen samtid og framtid enn med fortiden. Ved behandlingen av emner under «Ungdom og religion» på ungdomstrinnet er det helt nødvendig at høvelig litteratur og materiell står til disposisjon. VURDERING Det skal ikke gis karakterer i kristendomskunnskap. Vurderingen må foretas på grunnlag av mål, arbeidsmåter og undervisning i faget. Ved vurdering av elevens kunnskap i faget må det legges større vekt på oversikt og forståelse enn på detaljkunnskaper. Ved vurdering av elevens arbeidsevne i faget må en ta med elevens fortrolighet med fagets hjelpemidler, evne til selvstendig arbeid og til arbeid i grupper. Den enkelte elevs arbeid med faget må vurderes med jevne mellomrom, både for å stimulere elevens interesse for arbeidet og som rettledning for videre arbeid. Av samme grunn må et avsluttet arbeid vurderes snarest mulig. Eleven må hjelpes til selv å vurdere sine arbeidsresultater. Lærerens vurdering av elevens framgang og utvikling i faget må gjøres kjent også for foreldrene.

Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave s. 91 skann 93

Siter