SKARD English

Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave s. 90 skann 92

90 Elevene kan ha en arbeidsbok i faget, men læreren må ikke overdrive bruken av den. Den kan brukes i visse perioder og i forbindelse med spesielle emner, avhengig av hvilket stoff og hvilket trinn det gjelder. Repetisjoner. Tilbakeblikk og repetisjoner bør være naturlige ledd i den muntlige undervisning, slik at de ulike deler av stoffet kan bli bundet sammen til et hele for elevene. Repetisjonen må være systematisk og gjennomtenkt, slik at den gir ny og utvidet innsikt og forståelse, på grunnlag av elevenes rikere kunnskaper og større modenhet. Det stoffet som er knyttet til de store høytidene, må ikke bli tatt opp igjen hvert år på en slik måte at elevene sløves overfor høytidens innhold. Ekskursjoner. Ekskursjoner i forbindelse med kristendomsundervisningen kan gi elevene større forståelse av hvordan kristendommen virker på det praktiske plan. Allerede på de laveste klassetrinn bør elevene besøke kirken på hjemstedet for å bli nærmere kjent med interiør og eksteriør og gjøre dette som et ledd i kristendomsundervisningen. På de høyere trinn vil også forskjellige former for kontakt med det lokale menighetsliv og sosiale og humanitære hjelpeorganisasjoner og institusjoner kunne bidra til å aktualisere undervisningen. Det vil være et naturlig ledd i kristendomsundervisningen å besøke et aldershjem, et barnehjem e.l. Dramatisering. Mange emner i bibelhistorie, kirkehistorie og etikk egner seg godt til dramatisering. Dette kan gjøres enkelt og liketil i klassen. Men i forbindelse med de store høytidene eller andre spesielle begivenheter kan det være naturlig å legge mer arbeid både på utstyr og framføring. I enkelte tilfeller vil dramatiseringen kreve en veksling av sang, musikk, skriftlesning og annen deklamasjon. Andre ganger kan det være heldig å gjøre en historisk hendelse levende eller selv lage en historie eller et situasjonsbilde for å anskueliggjøre et stoff. Dramatiske arbeider bør elevene få arbeide med mest mulig selvstendig. Det vil ofte være behov for samarbeid mellom lærere i ulike fag om dramafiseringsoppgaver. Enkelte oppgaver må også løses i samarbeid mellom elever fra flere klasser. Elevene bør få opptre med dramatiske arbeider, ikke bare i egen klasse, men når det passer, også for andre klasser, på foreldremøter og andre tilstelninger på skolen. Kristendomskunnskap og andre fag. På de laveste klassetrinn vil de forskjellige fagene gå mer eller mindre over i hverandre i det daglige arbeid. Av hensyn til elever som er fritatt for undervisning i kristendomskunnskap, må det vises en viss varsomhet med koordinering av undervisning i kristendomskunnskap med andre fag. På de laveste klassetrinn kan emner fra kristendomskunnskap tas sammen med f.eks. emner fra heimstadlære. Også videre opp gjennom skolen vil undervisningen i kristendomskunnskap kunne koordineres med undervisningen i andre fag når dette kan bidra til å gjøre stoffet mer levende for elevene. Kirkehistorien bør så vidt mulig behandles sammen med eller i alle fall parallelt med den alminnelige historie. Misjonen vil kunne inngå i et arbeid om fjerne lands geografi og samfunnsforhold. Sosial-etiske problemer og oppgaver vil være et annet fellesområde for kristendomskunnskap og samfunnsfagene. Salmetoner vil egne seg godt i den grunnleggende musikkundervisning. Læreren i kristendomskunnskap bør ha godt kjennskap til elevene i klassen. Han bør derfor ha flere fag i klassen. Også for å lette koordineringen av undervisningen vil det være en fordel at læreren i kristendomskunnskap har andre fag i klassen, f.eks. norsk, musikk, forming eller samfunnsfag. Men også når fag med naturlige tilknytningspunkter til hverandre er lagt til forskjellige lærere, kan en koordinering bli fruktbar når lærerne samarbeider om den. LÆREMIDLER Bibelen, særlig NT, er den kilde som lærestoffet i kristendomskunnskap i første rekke må hentes fra. Dette er en selvfølge fordi undervisningens midtpunkt er Jesus Kristus, hans liv og hans verk. Derfor må også elevene ha hvert sitt NT så snart de har forutsetning for å kunne bruke det. Undervisningen må gjøre det klart at Bibelen er en religiøs bok. Elevene må lære å forstå at Bibelens forfattere bygger på sin tids oppfatninger og forestillinger når det gjelder f.eks. geografiske og naturvitenskapelige forhold, og at det derfor ofte er nødvendig å ha kjennskap til disse oppfatninger og forestillinger for å kunne forstå tekstene rett. Siden også selve oversettelsen kan by på store problemer, kan det være til hjelp å ha forskjellige bibeloversettelser for hånden. Under arbeidet med bibelske tekster må hovedsaken være å finne den veiledning stoffet
Skann 92 av Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave
Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket

Siter

Læreplanatlas. «Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave, s. 90». Versjon 2026-09-28. /planer/m71/m71-komplett/s/92/