SKARD English

Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave s. 89 skann 91

89 Come, all ye faithful Dag over Norge Danke fur diesen guten Morgen Den store, hvite flokk Den store, kvite flokk Din rikssak, Jesus, være skal Du som vegen er og livet Du som veien er og livet Fedrane kyrkja i Norges land Gud ber oss til sitt alterbord *) Gud signe Noregs land Herre, jeg vil gjerne tjene Herre, lær du meg å bede Herre over alle slekter Jesus, lat meg likjast deg Kjærleik, det er ljosets kjelda Kjærlighet er lysets kilde Kom, frelsar, kom inn Kristus, konge, du regjerer Kristus, vår høvding *) Leid, milde ljos Lysenes far, vi takker deg Milde Gud og Folkefader Min sjel, min sjel, lov Herren Mitt hjarta, lova Herren O, Kristus, du som lyset er O, Little Town of Bethlehem *) O, lue fra Guds kjærlighet Onward, Christian Soldiers Se, universets Herre Skal kjærleiks kraft si prøva stå Skal kjærlighet sin prøve stå Syng for Herren, hele verden Til kjærleik Gud oss skapte Ungdommens frelser Ver eit solskinn, unge kristen Å leva, det er å elska * Å, tenk når ein gong Å, tenk når engang samles skal *) Å, tenk på Gud i ungdoms år ARBEIDSMÅTER Fortelling. Den levende fortelleform bør ha bred plass i undervisningen i kristendomskunnskap. Ikke bare på de lavere, men også på de høyere klassetrinn vil mye av lærestoffet bli rikere og mer levende for elevene når læreren framstiller det muntlig enn når de selv leser det. Ofte vil det være nødvendig å støtte fortellingen til visuelle hjelpemidler. Bilder bør særlig brukes når det skal gis faktisk informasjon og som motiveringsmiddel. Er det tale om et religiøst motiv, bør en så vidt mulig vise hvordan forskjellige kunstnere har oppfattet det, så en ikke binder elevenes fantasi. Abstrakte ord og begreper bør anskueliggjøres og forklares, men dette må ikke overdrives, slik at det forstyrrer det umiddelbare inntrykk av stoffet. Også elevene må ofte fortelle, både gjenfortelle det læreren har fortalt, og fortelle hva de ellers har hørt eller lest eller selv opplevd med tilknytning til det stoffet som behandles i undervisningen. Samtale og diskusjon. Undervisningen må foregå i en trygg og åpen tone, slik at elevene finner det naturlig å komme fram med sine tanker, meninger og spørsmål. Skal kristendomsundervisningen få det nødvendige personlige preg, må samtalen komme inn som en selvfølgelig del av undervisningen. Samtalene vil være en hjelp til å aktivisere elevene, og de vil gi læreren naturlige anledninger til å forklare og aktualisere stoffet og sette det i forhold til elevenes situasjon og tenkemåte, samtidig som elevene far høve til å gjøre rede for sine refleksjoner og oppfatninger. Men læreren må være oppmerksom på at en samtale må ledes om den skal tjene undervisningen. På de høyere klassetrinn vil det være naturlig at en samtale får karakter av en diskusjon. Det kan da også bli tale om innledning til diskusjonen. Elevene kan etter tur fa til oppgave å innlede om emner som lærer og elever bestemmer i fellesskap. Elevene må også få øving i å lede 1 diskusjonen. Arbeidsoppgaver. Læreren må legge stor vekt på å finne varierte arbeidsoppgaver. Han kan i enkelte tilfeller gi detaljert beskjed om hva som skal gjøres, i andre tilfeller kan han stille elevene mer fritt overfor en oppgave. Noen ganger kan han gi oppgaver som det er naturlig at elevene arbeider med hver for seg, andre ganger bør "oppgavene legges til rette for gruppearbeid. Oppgaver kan utformes i samarbeid med klassen, eller de kan gjøres ferdig på forhånd av læreren. Det arbeid elevene skal gjøre, bør by på rik veksling: forming, lesning, fortelling, dramatisering, skrivning, utenatlæring, svar på oppgitte spørsmål, utarbeiding av spørsmål til en oppgitt tekst, forberedelse til et diskusjonsinnlegg, nedtegning av hovedpunkter i et lesestykke eller et foredrag. De aller fleste oppgaver bør gjøres på skolen. Lesning og utenatlæring kan gjøres hjemme når arbeidet er godt forberedt. De tre første årene bør elevene ikke pålegges utenatlæring hjemme. Salmer og sanger bør elevene lære ved at de synger dem. På samme måte bør bibelord læres ved at de blir brukt i undervisningen. En time i kristendomskunnskap bør begynne med en salme eller et bibelord.
Skann 91 av Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave
Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket

Siter

Læreplanatlas. «Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave, s. 89». Versjon 2026-09-28. /planer/m71/m71-komplett/s/91/