Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave, s. 49 (skann 51)

49 bli variert og med en rimelig fordeling av arbeidsintensitet og arbeidsbyrde på de ulike dagene i uken. Samarbeid mellom elever og lærere. Etter hvert som elevene blir eldre, bør de trekkes inn i samarbeid om planlegging. Det gjelder både planlegging for kortere og for lengre perioder. På grunnlag av det stoffet som ifølge planen skal gjennomgås, kan elevene f. eks. være med og bestemme rekkefølgen av emnene, eventuelt hvor lang tid klassen bør bruke på de enkelte emner. I flere fag kan det også være aktuelt å trekke inn nye emner etter elevenes spesielle ønsker. I noen grad bør elever og lærere sammen legge opp en plan for tempoet i undervisningen. Når det gjelder spørsmål om hjemmearbeid, kontrollprøver osv., bør elevene allerede på begynnertrinnet være med og ta avgjørelse. Elevene må også lære å planlegge og gjennomføre et arbeid på egen hånd. ORGANISASJONSFORMER Klasser og grupper. Varierte Arbeidet i skolen skal utføres innenfor forskjellige organisasjonsformer. Læreren kan gi undervisning til hele klasser, til grupper av ulik størrelse eller til enkeltelever. Elevene kan arbeide enkeltvis eller i fellesskap i grupper. En kan veksle mellom ulike organisasjonsformer, bl. a. etter siktemålet for undervisningen, elevenes og lærernes forutsetninger og lærestoffets karakter. organisasjonsformer. Klasseundervisning egner seg godt når det er tale om å presentere det samme stoff for alle elevene i klassen. Det er en tjenlig ordning når klassen skal diskutere, høre et foredrag, eller når presentasjonen av lærestoffet skjer ved demonstrasjon, film 0.1. Når klassen undervises samlet, kan læreren lett holde greie på og ha oversikt over hva elevene har gjennomgått. Den største fordelen med klasseundervisning ligger likevel trolig i at den fører elevene sammen i et fellesskap og legger forholdene til rette for fellesskapsopplevelser. Klasseundervisning. Men klasseundervisning begrenser samtidig mulighetene. På grunn av den store spredning som fins på alle trinn, er det umulig å tilrettelegge undervisningen slik at den passer for alle elevene. Faren ved utstrakt bruk av klasseundervisning består derfor blant annet i at undervisningen gjerne kommer til å rette seg etter gjennomsnittsnivået. Dette kan gjøre det vanskelig å møte den enkelte elev på det nivå han befinner seg. I mange tilfeller vil noen elever ikke kunne følge med, mens andre finner ingen utfordring i arbeidet og far ikke utnyttet sine muligheter. Klasseundervisningens begrensning. Når en har lokaler som egner seg til det, kan det være aktuelt å danne større grupper ved å føre to eller flere klasser sammen. Dette forutsetter grundig forberedelse og planlegging, nært samarbeid mellom de lærerne som blir berørt, og tilgang på tjenlige læremidler. Ordningen gjør det mulig å utnytte den enkelte lærers spesielle interesser og kvalifikasjoner. Timene i større grupper kan brukes f. eks. til å se film og fjernsyn, til foredrag og musikk, til innføring i stoff som det så arbeides videre med i klasse eller gruppe 0.1. I mange tilfeller kan elevene delta med forberedte innslag i tilknytning til lærerens undervisning eller med framføring av egne programmer. Storgruppeundervisning kan uten tvil være meget verdifullt. Den kan dessuten frigjøre lærere til undervisning i mindre grupper og til annet arbeid. Fellesundervisning i storgrupper. 4

Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave s. 49 skann 51

Siter