Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave, s. 48 (skann 50)

48 Årsplan. Ulike spørsmål. Planlegging for deler av skoleåret. Planlegging av dagen og timen. Samarbeid mellom lærerne om planlegging. Plan for året, perioden, dagen og timen. Planen for et helt skoleår må naturlig gi en oversikt over det arbeidet som tenkes utført. Den må angi hovedemner og i store trekk plassere dem i rekkefølge og i forhold til årstider og høytider. Eventuelle ekskursjoner, leirskoleopphold, idrettsdager, repetisjonsperioder 0.1. bør med i årsplanen. Den bør ellers være så romslig at den gjør det mulig å ta opp nye emner som av en eller annen grunn måtte bli aktuelle i løpet av året. De mange spørsmål som må vurderes ved planleggingen av årets arbeid, varierer både med fagene og klassetrinnene. I enkelte tilfeller vil opplegget til en viss grad være gitt fordi det er nødvendig å gi stoffet en systematisk oppbygging og følge en fast progresjon. Dette gjelder i stor utstrekning for matematikk, områder innenfor naturfagene, fremmedspråkene og formaløvinger i norsk. I noen fag må en årsplan følge årstidene, således i heimstadlære og i deler av naturfag. På alle områder og klassetrinn er det nødvendig å overveie behovet for læremidler når årets arbeid planlegges. Hvilke læremidler en kan regne med å ha til rådighet, vil kunne være helt avgjørende for utformingen av årsplanen. Vesentlige spørsmål i forbindelse med årsplanleggingen kan være besvart i og med valget av lese- og lærebøker. Det vil også være nødvendig å utarbeide mer detaljerte planer for kortere eller lengre deler av skoleåret. Planen kan legges for en måned eller en uke, men helst bør varigheten av perioden bli bestemt av naturlige avsnitt i lærestoffet. Når en f. eks. ønsker å samle arbeidet med visse emner til bestemte perioder, må rekkefølgen av emnene fastsettes. I en arbeidsplan for perioden bestemmes foruten stoffordningen metoder, læremidler, elevenes arbeidsoppgaver og organisasjonsform. Viktig er det også at det utarbeides plan for hjemmearbeid. En vesentlig del av lærerens planlegging vil gjelde den enkelte dag og den enkelte time eller arbeidsøkt. Når dagen planlegges, må han ha hele timeplanen for vedkommende klasse for øye slik at hver dag kan få et variert og vel avveid program. Gjennom dagen bør det skje et skifte mellom fellesarbeid og individuelt arbeid, mellom mental og manuell aktivitet, mellom reseptiv og produktiv virksomhet. Likeså bør det sørges for variasjon med hensyn til bruk av læremidler og arbeidets intensitet. Arbeidsøktenes varighet er av stor betydning. På de laveste trinnene bør de være ganske korte, men etter hvert som elevene blir mer selvstendige i sitt arbeid og far større behov for å konsentrere seg om det gjennom en noe lengre tid, blir det nødvendig med lengre økter. På alle trinn bør det være fleksibilitet når det gjelder arbeidsøktenes varighet. Dersom undervisningen skal planlegges på denne måten, vil det være et sterkt behov for samarbeid og samråding mellom lærerne. Samrådingsmøter blir nødvendige for å drøfte og planlegge undervisningen og for å drøfte forhold som gjelder elevenes trivsel og framgang. Hvert skoleår bør innledes og avsluttes med fast organiserte planleggingsdager. De lærere som underviser i en klasse, bør samarbeide om planleggingen slik at det blir best mulig sammenheng i undervisningen, og slik at undervisningen i ett fag kan støtte undervisningen i et annet. Når det gjelder plan for dagen og for kortere perioder, bør lærerne forsøke å legge undervisningen slik til rette at elevenes skolearbeid totalt sett vil

Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave s. 48 skann 50

Siter