Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave, s. 266 (skann 268)

266 Vev. Problemstilling som på 4.— 6. klassetrinn. Etter hvert mer bevisst arbeid med stoffstruktur, material- og fargevirkning. Flere vevtyper. Rikelig fargeutvalg i hensiktsmessige materialer. Bevisst oppbygging i bilde eller skulptur, ordning av formelementer til et planlagt hele. Også nonfigurativ bildebygging. Eller et bilde hvor motivet oppfordrer til geometrisk oppbygging: «Loftsvindu-utsikt over gammel by». F u n k s j o n Lysholder av stangjern. Bitene klinkes i tydelige sammenføyninger. Konstruksjonen poengteres. Papir konstruksjon. Papirskinner sammenføyes med hurtigtørrende lim til dristig tårnkonstruksjon. Arbeid i tomannslag. Foto. Motivvalg. Bildekomposisjon. Utsnitt og avmasking. Lys og skygge endrer komposisjonen. Påvirkningsmuligheter ved framkalling og forstørring. er ledetanke i de følgende eksemplene : Hva skal tingen brukes til ? Hva kan den da lages av, og hvordan bør den utformes for å bli mest mulig brukbar ? 4.-6. klassetrinn. Klær, særlig aktuelt fra 6. kl. Sydd av bomullstøy e. 1. Forkle, skjørt, tunika, kjole i moteriktige fasonger. Stoff i forskjellige farger, så får eleven velge etter egen smak, og med tanke på andre klær som skal passe til. Eleven kan tegne utkast til fasong. Forslaget drøftes, og læreren hjelper eleven til å finne fram til forenklinger, så oppgaven ikke blir for vanskelig teknisk. Elevene tar mål av hverandre, og får litt kjennskap til mønsterforming. Eks.: Hvordan få til vidde i et skjørt? Hvordan få et flatt stoff til å danne form med plass til noe inni ? Så får elevene begrep om bl. a. hvilken funksjon en snittsøm har. Under arbeidet videre prøver elevene å finne ut hvordan problemene som dukker opp, kan løses. Interessen for søm av klær vil gjerne være noe forskjellig hos jenter og gutter. Dette behøver ikke å føre til at gruppeinndelingen skal foretas etter kjønn. Innenfor en gruppe vil det alltid være slik at elever undervises i mindre grupper eller individuelt. Mens jentene syr klær, kan guttene f. eks. arbeide med knyting eller vev. En slik arbeidsordning vil ofte by på fordeler, fordi ikke alle elevene samtidig er i gang med arbeid som krever plass ved symaskin. Så slipper de å vente på tur. I hekling, hakking, strikking (se Konstruksjon) : luer, skjerf, vesker. Garn i mange farger. Elevene vurderer fargeutvalget ut fra hensyn til tilbehør, og tilpasser form og størrelse. I vev: slips, hårband, belter, vesker. Garn av god kvalitet, rikt fargeutvalg. Elevene prøver seg fram og finner fram til størrelse, fasong, farge, mønstervirking (se Konstruksjon). Bord og måltid. Noe til å sette lys i, av tre eller brent leire. Bordskåner, hvilke materialer isolerer godt? Frokostbrikker, skjærefjøl, av furu kjøpt ferdighøvlet i høvelige tykkelser. Ulik utforming, kanskje kantdekor. Serveringsbrett. Blåveisbeger, brent og lakkert leire, med tekstilbrikke under. Eggevarmer som første mønsterforming: den skal rundt egget. Serviettring skal holde servietten, og kanskje også fortelle hvem som eier den. Ellers står vi fritt i materialvalg og utforming. Gryteklut, grillvott, må være myk, og tykk nok til å isolere. Ting til interiøret. Nøkkelbrett og kulepennoppsats skal holde orden på ting, så de er greie å få tak i. Ellers rom for nykonstruksjonen Aviskorg skal kunne blås i og flyttes på, bokstøtte må vi eksperimentere med for å se hvordan den støtter. Skopussekasse og skrin for hobbysamling må konstrueres med størrelse, rom og inndeling beregnet spesielt for formålet. Spikres av materialer maskinhøvlet i høvelig tykkelse. Dokkeseng, med mål etter ei bestemt dokke. Fuglebrett må også tilpasses formålet: Hvor skal det stå, skal det ha farge som husveggen, trestammen, skal fuglene ha tak over hodet mens de spiser ? Tørkestativ, skostativ, etter mål tatt hjemme. Ny speilramme til speilet på rommet mitt. I leire: dørskilt, brent, malt og lakkert. Lampett likeså, kanskje utformet så lyset lager fine skygger. Pute, sydd av selvdekorert stoff. Kjøkkenredskap: Noe til å røre med. Personlige bruksting. Vimpel til sykkelen, dekor og tekst med vannfast merkepenn eller trykk. Bokmerke, pyntet med frisøm eller trykk. Bakstykke til huskeblokk, stoff med dekor. Etuier og poser til personlige ting. Koffertmerkelapp og etui for kam og

Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave s. 266 skann 268

Siter