Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave, s. 265 (skann 267)

265 2. Dyktighetsspill, hvor omtanke eller behendighet belønnes med poeng. Eks. : Kulespill, hvor en klinkekule skal bringes til å følge en vanskelig bane for å gi poeng. Bare dette er gitt som utgangspunkt, resten finnes opp. Mekanisk leketøy, f.eks. motorbåt, med propell eller skovlhjul drevet av strikkmotor eller gammelt urverk. Gjerne gruppearbeid. Hva kan det bli av dette ? Foran marked i skolemusikken. Det trenges mange gjenstander. Vi gjør en ekstra innsats ved å samle reste- og naturmaterialer, tøy, skinn, garn, metallbiter, hyssing, ledning, røtter, skjell osv. Hvilke muligheter fins i materialet ? Mye rart og lurt og fint, til hygge eller til nytte. Det må være adgang til ulike sammenbindingsmidler og nødvendig verktøy. 7.-9. klassetrinn. Værhane. Finnes opp : Lager, som er stødig og gir liten friksjon, og kan lages av våre materialer. Antrekk til kostymefest på skolen. Alle skal ha selvkomponert og selvlaget drakt. Avlagte Konstruksjon: klær, kasserte gardiner, hatter 0.1. hentes fram, og elevene prøver, klipper, finner på uvante måter å gjøre det på, f.eks. når vi skal sette tøystykker sammen, eller lage avsluttende kant. Potettrykk på nye måter. Utgangspunkt : Potetbit setter merke etter seg, fordypning eller fargeavtrykk. Resten skal finnes opp. Rimelige og urimelige ting er lagt fram, og flere er tilgjengelige, f.eks. mange papirtyper og fargetyper, papp, metallbiter, fliser, blondegardiner, hyssing, leire, glassplate. Lek med tråd. Tråden spent fast i ramme, eller viklet over farget finérplate eller kartong. Lage mønster av trådene, vikle tråder i flere retninger, kanskje veve trådene inn i hverandre enkelte steder, brodere inn andre tråder på ulike måter eller knyte fast tråder, filler, putte inn ulldotter, biter av tre og metall, halm osv. Stadig nye løsninger. Forutsetning: Raust utvalg av materialer, tråd og garn i ulike tykkelser og farger, tau, metalltråder, filler, knapper og mange slags naturmaterialer. Gleden ved å bygge, ved å se form vokse fram, kan være så sterk at bruksformål eller uttrykkshensikt kommer i annen rekke. Det begynner alt med barnet i lekegrinda som stabler lekeklosser på hverandre, og ender med den erfarne kunstneren som konstruerer et nonfigurativt bilde. 4.-6. klassetrinn. Maske binding, strikking, hekling. Barna oppmuntres til å prøve seg fram for å finne ut hvordan masker kan bli til sammenhengende stoff. Eks.: Hekling, utgangspunkt i luftmasker. Hvordan få til en flate ? Kan flaten bli sirkelformet ? Eller firkantet ? Elevene eksperimenterer og får gjerne mange slags krummelurer i garn. Disse brukes til figurer, eller kanskje som materiale til dekorert bilde i korridoren. Fellesarbeid. men blir vakker. Serveringsbrett, av ferdighøvlet furu i lister og smekre dimensjoner. Sammensetning er hovedsak, og framheves : Synlige skruer, metall- eller trenagler. Eller innfelling, liming. Drøfting på grunnlag av skisser og materialforsøk. Metallskulptur : Byggelek med biter av tynt jernblikk eller sink. To elever sammen lodder. Tilsvarende byggelek med trebiter. Vev. Tråder som går i ulike retninger, og som griper inn i hverandre så de til sammen blir til et nytt stoff, en flate. Elevene prøver seg fram til mønstervirkninger og stoffstruktur : En tråd om gangen, flere tråder om gangen, kanskje variere dette. Godt utvalg i farger og materialer: tykt garn, filler, hyssing, snorer, strå 0.1. Bordskåner satt sammen av maskinhøvlede furulister. Vektlegging: Å føye sammen delene så for-7.-9. klassetrinn. Maskebinding. Videreføring av hekling og strikking. Eksperimentere med mønstervirkninger, med tanke på å øke forståelsen for hvordan mønstervirkninger kan oppnås ved hjelp av grunnteknikker. Finne ut hvordan form kan bli til, f.eks. : Hvordan endre formen på en flate, gjøre den smalere, bredere, videre? Hvordan fa til runde former, sirkelformer ? Kanskje kan de formene vi lager, brukes til noe, til hygge eller nytte.

Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave s. 265 skann 267

Siter