Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave, s. 18 (skann 20)

18 Flest mulig timer i klassen. Ansvar også for faglærere og skolestyrer. Klasseforstanderen og elevene i andre timer. Samarbeid og informasjon. Faren for anonymitet. Friminuttene. Skolegården. Gjøremål i friminuttene. Det er viktig for trygghetsfølelsen og trivselen at det kan skapes et godt klassemiljø. På barnetrinnet er det naturlig at klasseforstanderen har mange timer i klassen sin. På ungdomstrinnet er dette noe vanskeligere å fa til, men også på dette trinn må en prøve å la klasseforstanderen få flest mulig timer i sin egen klasse. Selv om en klasse har flere faglærere, må opplysninger om elevene fortsatt gå til klasseforstanderen, og det er han som må holde den nødvendige kontakten med hjemmet. Dette at klasseforstanderen har hovedansvaret for sin klasse, fritar selvsagt ikke faglærere for deres ansvar overfor elevene og klassen. Skolestyreren må støtte klasseforstanderen i hans arbeid og legge forholdene best mulig til rette for klassene. Klasseforstanderen må prøve å holde seg orientert om elevene sine i de timer da klassen har andre lærere. Dette gjelder også elever som får hjelpeundervisning utenfor klassen. Klasseforstanderen må sørge for at det er best mulig koordinering mellom hjelpeundervisningen og den vanlige undervisningen eleven får. Elever som midlertidig er tatt ut av skolen, bør også stå under skolens omsorg. Klasseforstanderen må ta initiativet til det nødvendige samarbeid mellom de personer i skolen som har med elevene å gjøre. Så langt det er mulig, bør klasseforstanderen følge klassen fra et årstrinn til neste. Ved overgangen til ny skole er det viktig at fyldige opplysninger om elevene blir overført til ny klasseforstander. Ved skoler med utstrakt arbeidsfordeling i administrasjonen må en forsøke å motarbeide tendenser til anonymisering av elevene, til å gjøre dem til nummer i et kartotek. En må arbeide for at elevene skal føle en personlig tilknytning til skolesamfunnet. Dette kan for eksempel skje ved at skolestyrer og førstelærer besøker klassene for å gi opplysning om aktuelle saker, ved at klasseforstanderen gis gode muligheter til - i samarbeid med elevene - å løse sin allsidige oppgave, ved at elevene, både i og utenfor de formelle organer, trekkes inn i samarbeidet på nye områder. Friminuttene skal gi muligheter for leik - fysisk utfoldelse - og for kontakt med medelever. Friminuttene betyr en forbigående oppløsning av klasse- eller gruppeenheten, større valgfrihet når det gjelder vennskap og sosial kontakt, og adgang til å velge mellom ulike aktivitetsformer. Ved variasjon i undervisningsperiodene vil friminuttene kunne falle på ulike tidspunkter for de forskjellige klasser eller grupper. Det er likevel tilrådelig at minst ett av friminuttene faller på samme tid for alle elevene ved skolen. Hovedregelen må være at elevene skal ut i frisk luft i friminuttene, men en må selvsagt ta nødvendig hensyn til værforholdene. Utformingen av skolegården er viktig for elevenes trivsel. Skolegården bør sammen med skolebygningen danne en estetisk helhet, men først og fremst må den gi muligheter for fysisk utfoldelse av forskjellig art. Mange steder vil det være nødvendig å montere spesielt utstyr for fysiske aktiviteter. I mange friminutter vil enkeltelever eller grupper av elever ha spesielle gjøremål. Ordenseleven skal sørge for at klasserommet er i orden til undervisningen skal begynne igjen, tillitselever skal ha møte, og noen elever skal oppsøke faglærer eller klasseforstander. En bør unngå overdrivelser av dette slag. Både elever og lærere trenger avkopling fra undervisningen, og bør derfor kunne disponere friminuttene til dette.

Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave s. 18 skann 20

Siter