Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave, s. 170 (skann 172)

170 elev som har lært amerikansk engelsk, bør ikke påtvinges britisk uttale. Elevene skal tilegne seg en uttale som gjør at de kan bli forstått av alle som taler engelsk. Likevel er det viktig at elevene ikke bare får lytte til den uttale som skal være forbilde for dem. Av og til bør de også få høre eksempler på autentisk uttale som er mer eller mindre dialektpreget. Videre er det verdifullt at elevene enkelte ganger får høre uttale som er karakteristisk for personer fra land som har engelsk som annet-språk. Grammatikk : Innlæring av grammatiske momenter skjer gjennom systematiske øvinger med utgangspunkt i tale eller tekst. I øvingene må en legge vekt på å skape talesituasjoner som står den naturlige samtalen nær. Så vidt mulig bør en struktur presenteres på en slik måte at elevene helt fra begynnelsen blir oppmerksomme på prinsippet i den struktur som skal øves. Øvingene må bygges opp slik at de etter hvert leder fram til en stadig større innsikt i språkets oppbygning. Kommentarer, slutninger og regler kan i visse tilfeller klargjøre og ytterligere befeste det som øves. Enhver grammatisk regel må formuleres med utgangspunkt i det fremmede språket. Nødvendige grammatiske forklaringer kan for tydelighetens skyld gis på norsk. De språkmønstre som elevene skal beherske aktivt, begrenses til det som er nødvendig etter betydning og frekvens. Målet for øvingene er at elevene selv skal kunne bruke mønsteret i tale og skrift. For at elevene skal få en bredere og mer presis forståelse av det fremmede språket, må de dessuten kunne identifisere og forstå språkstoff utover det som de selv skal kunne bruke i tale og skrift. Innlæringen av språkmønstrene skjer ved at det samme mønster behandles i ulike variasjoner og i stadig utvidet sammenheng. Ved den første gjennomgåelsen øves hovedtypen og seinere varianter av denne. Nye språkmønstre bør innføres med stor forsiktighet. En bør ikke behandle flere nye mønstre samtidig eller like etter hverandre. En må også påse at det bare brukes ordtilfang som elevene er fortrolig med når språkmønstre skal innøves. Dette er særlig viktig de første gangene øvingen foregår. Tekstbehandling: En tekst kan behandles intensivt eller ekstensivt. Intensiv tekstbehandling forutsetter inngående studium av teksten og øving slik at elevene forstår innholdet, behersker uttalen og er fortrolig med de nye språkmønstrene. Den intensive tekstbehandlingen forutsettes ledet av læreren. Det må stilles store krav til form og innhold i den tekst som skal behandles intensivt. Den må utformes slik at den danner en naturlig læregang hvor vanskegraden øker jevnt med hensyn til ordtilfang, uttrykk og språkmønstre. Innholdet bør være variert og interessevekkende og tilpasset elevenes modenhetsnivå. Ekstensiv lesning er den vanlige form for tekstbehandling ved utfyllende lesning. Ekstensiv lesning skal tjene til å befeste og holde ved like det språkstoff som er innlært, utvikle leseferdighet og øke språkforståelsen. Det er et krav at elevene skal ha tilgang på utfyllende lesning som virker motiverende og stimulerende på deres interesse for språket, men en bør også ha for øye at ekstensiv lesning kan gi nyttig informasjon og realkunnskaper. En bør søke å komme elevenes forskjellige interesser og forutsetninger i møte ved å la dem arbeide med hver sine tekster enkeltvis eller i grupper. Skriftlige øvinger: De skriftlige øvinger har en dobbelt oppgave. Først og fremst skal de støtte opp om den muntlige undervisning og bidra til å befeste tilfanget av ord, uttrykk og språklige mønstre. Dernest skal elevene litt etter litt få en viss ferdighet i å uttrykke seg skriftlig så korrekt som mulig. Skriftlige øvinger bør derfor samordnes med den muntlige undervisning, og på alle trinn bør de skriftlige øvingene være nøye forberedt. De skriftlige øvingene bør i hovedsaken være enspråklige. Oppgavene bør varieres etter elevenes språklige nivå. Disse øvingene gir også en verdifull mulighet for individualisering. LÆREMIDLER 1. Komplett læremiddelsystem, eller lærebøker og lærerveiledninger med tilpasset materiell for muntlige og skriftlige øvinger. Fasit. 2. Vanskegraden stoff til utfyllende lesning. 3. Språklære. 4. Skoleradio- ogskolefjernsynsprogrammer. 5. Lydband og lydbandinnspillinger. Grammofonplater. 6. Ting, modeller, bilder, flanellografmateriell og kart. 7. Oppslagsbøker og leksika. 8. Apparatur: tavler — båndspillere— radioapparat — ekstra høyttaler — bildeband- og filmapparat — skriftprosjektør — flanellograf — stensilapparat. 9. Tilleggsutstyr: språklaboratorium (innlæringsstudio).

Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave s. 170 skann 172

Siter