Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave, s. 136 (skann 138)

136 C = {P|d(S,P)=r}, sirkelmengden. Enkle konstruksjoner/tegninger med tilhørende fullstendig føring baseres på disse punktmengdene. 7-7 Videreføring av ordnede par og mengdeprodukt med tilhørende illustrasjon: pilmetode eller aksemetode— fram til rettvinklet koordinatsystem. Relasjoner, relasjoner bestemt ved åpne utsagn og relasjonsgrafer. Avbildningsbegrepet føres fram til funksjonsbegrepet. Definisjonsmengde, verdimengde til funksjoner innføres. Funksjoner til beskrivelse av praktiske situasjoner. 7-10 Omfanget av praktiske oppgaver som før, likninger og ulikheter utnyttes i større grad enn før. Funksjoner og relasjoner til beskrivelse av praktiske situasjoner. Arealberegning av trekant, rektangel, parallellogram, kvadrat, rombe, trapes og sirkel. Volumberegning av trekantede og firkantede prismer, sylinder, kjegle og regulære trekantede og firkantede pyramider. Ved areal- og volumberegninger bør en fortrinnsvis bruke regnestav med den nøyaktighet det er rimelig å kreve. Når det gjelder den egentlige innføring i avrunding av tall, vises til 8,5. 8. klassetrinn 8-1 Logikk og mengdelære holdes vedlike gjennom oppgavestoff. Etter hvert noe mer sammensatte oppgaver. F.eks. sannhetsverditabeller for logiske formler som (p ag) V (~1 p Ag). Anvendelse fra dagligspråket. Mer sammensatte mengdealgebraiske formler bevises ved Venndiagram. 8-2 Utvidelse Qq + til Q. Kvadratrøtter (jfr. 8,7). Kort innføring i de reile tall. 8-3 Definere regnereglene addisjon og multiplikasjon i Q. Subtraksjon og divisjon defineres på basis av henholdsvis addisjon og multiplikasjon. Tilordningsregler og oppstilling av tilordningstabeller. Lukkethet, kommutativ, assosiativ og distributiv lov. Nøytralt element bør begrenses til endelige grunnmengder, men en kan antyde en mer generell definisjon av nøytralt element innen Q, uten å legge for stor vekt på dette stoffet Gfr. 9,3). bør normalt representere optimal vanskelighetsgrad på dette trinn. All- og eksistenskvantor til å presisere oppnådde resultater. De fire lovene for løsning av likninger og ulikheter utvides til også å gjelde innen Q. 8-4 Likninger og ulikheter av typen: behandles innen Q. Enkle likningssystem med to ukjente, f.eks. 3x-y=ll A2x+3y=22 løses algebraisk og geometrisk (grafisk) . 8-5 Utvidet bruk av regnestaven — A- og Bskalaen (kvadreringsskalaer). Videreføring av tallbehandling: eksakte tall, avrundede tall og gjeldende siffer. Regning med avrundede tall i forbindelse med areal og volumberegninger. 8-6 Innføring av vinkelmengden og rettvinkelmengden. Alle punktmengder benyttes under tegning/ konstruksjon av trekanter og firkanter. Krav til fullstendig føring: 1) hjelpefigur 2) analyse med forklaring 3) konstruksjon. De fire kongruensavbildninger innføres: speiling i punkt og linje, parallellforskyvning og dreining. Den pytagoreiske setning uten bevis (jfr. 9,6). 8-7 Videreføring av funksjoner. Den lineære funksjon der x GR. Anvendelse av lineære funksjoner for å finne den geometriske (grafiske) løsning til likningssett med to ukjente. M= {P |d(A,P)=d(B,P) }, midtnormal- mengden. L ={P|d(l,P)=k}, parallellmengden. H = {P|d(l,,P)=d(l 2 ,P)}, halverings- strålemengden. Tilordningsregler av typen aob=ab-2å-2b+6 x-5<3(2x-4) 3x-4 2x+9 >X +7 43 ~ 2 V={P zI(AP, 1) =vaAg R={P AP IBP}

Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave s. 136 skann 138

Siter