Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave, s. 121 (skann 123)

121 I likninger og spesielt i proporsjoner innføres begreper som mann • dager = dagsverk. Ved å regne med måleenhetene på samme måten som en ellers regner med bokstaver, oppnår en større innsikt i avledede enheters innbyrdes sammenheng, så bokstavregningen får en lettere forståelig mening. Så langt det er råd, må oppgavene gis et grafisk bilde. c Tallenes «benevning», dvs. hva tallene egentlig betyr i en oppgave, må ofres større oppmerksomhet enn tilfellet har vært i våre regneverk hittil. Det må skjelnes mellom et pengebeløp 12 kr og prisen 12 kr pr. kg= kr £ 1 2-j— , mellom en vekt 1 1 ,6 gog 11 ,6 & 3 . 5m • 8m • xm 120 m 3 sm•Bm 5 m • 8 m Så lenge barna har uklare eller slett ingen forestillinger om hva tallene og benevningene egentlig forteller, må en ikke vente at de skal kunne løse praktiske oppgaver. Også praktiske oppgaver skal gis grafisk bilde. Barna må vennes til å velge hensiktsmessig målestokk langs aksene. Geometri. Ved addisjon og subtraksjon av rette linjestykker må en stadig framholde likheten med addisjon som telling til høyre på tallstrålen og subtraksjon som telling til venstre. Tall-strålen avsettes i rettvinklet koordinatsystem. Samme målestokk langs begge akser. Rutepapir. En finner brøkenes plass på tall-linjen. Kg 16 I forbindelse med arealberegning gjennomgår en potensbegrepet og definerer multiplikasjon geometrisk. 14 Ved innledning til beregning av periferi og sirkelflate brukes 3 som forholdstall. Sammenlikn seinere 3 — 34 — 3, 14. 12 10 Omkretsen av en sirkel sammenliknes med 6 radier i en innskrevet sekskant, og flateinnholdet med flateinnholdet av innskrevet og omskrevet kvadrat. 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 Kr Sammenlikn flatemål og produkt av ekte og uekte brøker. Ved flate- og romberegninger øves elevene opp til å holde felles faktorer utenfor og til å lage formler. Som en vil se, tar en helt fra småskolen sikte på en innføring i den generelle matematikken. Alt tidlig blir barna fortrolige med bokstavregning i liknings form i eksempler som a+3 =7, s+b =8, x=4+s, x-4 = 5 0.1. Til å begynne med bruker en + og — som regnetegn. Men i forbindelse med oppgaver som gjelder kjøp og salg, vinning og tap, nytter en også tall-strålen til venstre for 0. En negativ vinning er tap. Det må advares mot å bruke termometerskalaer som bilde ved behandling av de negative tallene, for dette gir uriktige forestillinger om hva temperatur er. Videreførende regning med fortegnstall vil trolig bare de aller dyktigste elevene bli i stand til. dsrv. , S km cm , — s = daerer. —^ — — 0.1. mann cm J t sek 5 m • 8 m • x m=l2o m 3 _120m 3 Xm "40m 2 x m= 3 m

Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave s. 121 skann 123

Siter