Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave, s. 116 (skann 118)

116 hvordan en velger den uttrykksformen som er mest hensiktsmessig for den aktuelle oppgave, og hvordan en ved å velge forskjellig uttrykksform kan finne midler til å kontrollere det en kommer fram til. Barna skal ikke bare lære å gi oppgavene en klar og entydig form, men også lære å omsette et matematisk uttrykk til vanlig språkform. 2. Det er skolens oppgave å lære barna å bruke fysiske og matematiske tabeller. Grafiske framstillinger, opplæring i å bruke og forstå slike uttrykksformer, må derfor også få en rimelig plass i undervisningen. Materiale til empiriske kurver, stabeldiagram 0.1. kan lett finnes innenfor barnas nærmeste erfaringsområde. 3. Elevene bør ikke arbeide med praktiske oppgaver som ligger utenfor deres erfaringsog kunnskapsområde. De må ha godt kjennskap til de saksforhold oppgavene bygger på, før en kan kreve at de skal løse oppgavene. På barnetrinnet må en ta mer sikte på oppøving i tallbehandling, i rein regneferdighet; løsning av uoppstilte oppgaver må komme i annen rekke. Med kjennskap til større områder av aritmetikken og geometrien, med øving i å forstå og bruke formler, vil de lett kunne løse mange oppgaver som hittil har vært tankekors. En må sikte mot å føre hvert barn fram til den regnehastighet som for hver enkelt gir det sikreste resultat. 4. Elevene skal lære hvilke krav som stilles til nøyaktighet. En skal ikke bare legge vekt på at de utfører talloperasjonene riktig, men også på at de forstår at det ikke har noen særlig betydning for et riktig svar om en regner med cm i et svar av dimensjonen km, og at selv noen meter fra eller til som regel ikke har vesentlig praktisk betydning i slike tilfeller. Med andre ord, de skal lære å finne et fornuftig svar. De skal forstå at det er viktigere at svaret har så og så mange hele enn at desimalkommaet settes så og så mange plasser til venstre. Dette må vises ved konkrete eksempler. 5. Det er utelukket at en på hvert trinn i matematikkopplæringen kan gi en uttømmende definisjon av de matematiske uttrykkene. Men den definisjon som brukes, må være riktig, med den begrensning som utviklingstrinnet fører med seg. 6. Elevene skal oppmuntres til ikke bare å finne en riktig løsning på de oppgavene de er stilt overfor, men også til å finne den enkleste løsningen. Kan de finne en formel som gjelder for oppgaver av samme type, er ingenting bedre enn det. Som alminnelig regel gjelder at barn og ungdom skal bli vant til at matematikk er et nyttig og ofte uunnværlig uttrykksmiddel i det praktiske liv. 111. KURSPLAN FOR 1.-6. KLASSETRINN 1. Merknader Undervisningen må bygge på elevenes forutsetninger. Den reseptive evne er i barneårene sterkere enn sansen for logisk sammenheng. Det spontane ønske om å forstå tingenes indre sammenheng gjør seg som regel ikke særlig sterkt gjeldende før i 12-13-årsalderen. Undersøker en grunnen til at elever ikke forstår regnestykker, vil en som regel finne at de ikke kan de ord og begreper som er nødvendige for å løse oppgavene. Ord og begreper må læres slik at de gir mening, og elevene bør trenes i studium av tekststykker. Divisjonstegn og brøkstrek har som regel en altfor snever betydning i barnas bevissthet, og sammenhengen mellom dem er ofte ukjent. Det er ikke uvanlig at minus leses «ta bort» langt opp i klassene, og at regnemåter, f. eks. telling på fingrene, som kan ha sin berettigelse i de første klassene, henger igjen som uvaner videre oppover. Ord som brukes i matematikkundervisningen, må innøves til full sikkerhet, og bli del av det aktive ordforråd. De definisjonene som er nødvendige, må kunne gjengis nøyaktig. Det er ikke nok å kunne gjengi dem i mer eller mindre svevende ordlag. Men det må advares mot å pugge ord og uttrykk før sakinnholdet er blitt helt klart for barna. Gjennom varierte eksempler må de få vite hva en vinkel er, før de lærer en vedtatt definisjon i ord. De må kunne plukke rektangler ut av en samling forskjellige geometriske figurer før de skal fortelle hva et rektagel er. Med udifferensierte klasser må en arbeide ut fra den forutsetning at en del elever ikke makter å tilegne seg alle de ord og begreper, definisjoner og regneregler som planen setter opp som krav. Men i det store og hele må ungdomsskolens lærere kunne bygge videre på det som etter planen skal være innlært før 7. trinn.

Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave s. 116 skann 118

Siter